FRA MONOPOL TIL MANGFOLD I OSLO

Vega Scene

 

I 2018 får Oslo nærmere tjue nye kinosaler. Både kommersielle og ideelle aktører har stor tro på kinoens fremtid, men noen medievitere er i tvil.

Den norske kinobransjen har vært forbausende stabil. Med kinoloven fra 1913 som grunnstein, og dermed kinodrift som et offentlig anliggende, overlevde kinoene til og med den store seersvikten på 1960-tallet i kjølvannet av fjernsynets utbredelse til de tusen hjem.

Oppblomstringen av et utall fjernsynskanaler på 1980-tallet og video og DVD framover på 1990 og 2000-tallet har ikke gjort noe merkbart innhogg i det norske kinopublikummet. Selv ikke folks økende konsum av strømmetjenester og tv-serier har, så langt, svekket publikums totale interesse for å besøke kinoene.

Mens konkurrerende medier har skapt alvorlige kriser i kinobransjen i mange land, har norske kinoer, etter hvert både i offentlig og privat regi, kommet seg gjennom økonomiske og teknologiske endringer uten store problemer. Sist gjennom en storstilt felles digitalisering av alle landets kinoer.

Odeon kino

 

Men vil den gunstige utviklingen fortsette? Noen medievitere er skeptiske, ikke minst på bakgrunn av at unge voksne ser ut til å forsvinne som kinoens kjernepublikum og at strømmemarkedet for film når stadig flere. Se medieviter Ove Solums ytring på NRKs nettsider i anledning åpningen av Odeon kino i Oslo.

Nedleggelsen av Film & Kino for et par år siden, som interkommunal organisasjon – og som omfordeler av kinoinntekter –  har svekket det offentlige engasjementet rundt kinovirksomheten. Samtidig markerte åpningen av det nye Odeon kinosenter i Oslo i mars den endelige slutten på kinomonopolet i hovedstaden. Odeon-kjeden (eid av amerikanske AMC-group som igjen kontrolleres av kinesiske Wanda) har begynt å konkurrere om hovedstadens kinopublikum som hittil har vært henvist til danskeide Nordisk film kino.

Nordisk er fremdeles den suverent største kinoaktøren i Oslo og de har stadig «monopol» på kino i sentrumsområdet. Men med sine fjorten saler og strategiske beliggenhet ved ringvei og T-banering, har Odeon nesten halvparten så mange ukentlige forestillinger som Nordisk og så langt ca. en tredjedel av kinopublikummet. Odeon kan også tilby det fremste av kinoteknologi, blant annet landet eneste IMAX 3D-sal. Det som skjer videre er sannsynligvis at Nordisk oppgraderer en del av sine kinoer, de har allerede begynt, og at Odeon etter hvert finner seg kinolokaler i sentrumsområdet. Om de da ikke heller satser på kjøpesenterkinoer slik det er gjort i en rekke andre land. Hvis Odeon fortsetter sitt samarbeid med Thon-gruppen, slik de nå gjør på Storo, har de gode muligheter til å satse på begge disse hestene. Odeon har allerede flere kinoer i Oslos nærhet: Lillestrøm, Ski og Sandvika er alle tidligere SF-kinoer som i løpet av årets også skal få Odeon-navnet.

Odeon

 

Selv om Nordisk og Odeon begge tilhører store internasjonale aktører er Nordisk definitivt lillebror i kinosammenheng. Nordisk kontrolleres av en dansk stiftelse med begrensede aktiviteter og ressurser i forhold til kinesiske Wanda som kontrollerer tusenvis av kinolerreter over store deler av verden. Sånn sett kan konkurransen etter hvert utvikle seg skjevt.

Som kinopublikummer ønsker i hvert fall jeg bredde i kinorepertoaret. Både norske filmprodusenter og publikum ønsker seg også en god eksponering av norske filmer. I et intervju med bransjebladet Rushprint forsikrer Odeon kinos leder, Ivar Halstvedt, at vi ikke behøver å bekymre oss for kvalitetsfilmen. Selv om de to kinokjedene så langt ser ut til å hovedsakelig konkurrere om de største bestselgerne, får vi håpe han har rett. Det ville være trist om en 50% økning av kinokapasiteten ikke også skulle gi større bredde i repertoaret.

Noe annet som blir interessant å følge med på er om økt kinokapasitet og bredde i repertoaret vil føre til et større kinobesøk totalt sett. Ser man på tallene fra april, som er den første måneden med Odeon kino i full drift, er totalt kinobesøk i Oslo på omtrent samme nivå som det var i 2017 med Nordisk-kinoene alene. Det er likevel foreløpig et altfor spinkelt grunnlag å trekke noen konklusjoner på.

Vega Scene

 

Kommersielle kinoselskaper og deres investorer har altså troen på at kinoen vil bli med inn i fremtiden. I tillegg byr kinoåret 2018 på flere nyheter i hovedstaden. En gang utpå høsten åpner Vega Scene, landets første arthousekino, med hele tre kinosaler. Bak Vega, som også vil inneholde en teatersal, står blant andre den ideelle filmdistributøren Arthaus og Film fra Sør-festivalen. Tiltaket støttes av kulturmidler fra Oslo kommune. -Her vil det bli plass til kvalitetsfilm fra alle distributører, lover programsjef Truls Foss i Vega. Mens Nordisk og Odeon hovedsakelig vil konkurrere om de bestselgende filmene, ser Foss for seg at det utvikles en samarbeidskultur mellom Vega og andre aktører i den smalere enden av filmspekteret.

For det er flere som gjerne vil være med på å utvide kinokulturen i Oslo. Cinemateket, en statlig aktør, har i over 20 år drevet filmvisninger i to saler i Filmens hus. Her har både filmhistorie og nyere filmkunst fått plass og i de senere årene har repertoaret blitt stadig mer spennende. I fjor ble det dessuten bygget en liten kinosal på Kunstnernes hus ved slottsparken. Der vises både verker som tidligere gikk under betegnelsen videokunst og mer tradisjonelle kinofilmer med kunstnerisk appell. På Frogner jobber nå filmaktivist Jan Vardøen med å bringe den gamle bydelskinoen tilbake til fordums prakt.

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon