Forbrytelse og straff – Det tredje mordet

Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment

 

Et krimdrama er kanskje ikke det man forventer seg av Kore-eda – den japanske mesterregissøren som blant annet står bak fantastiske filmer som After Life (1998), Nobody Knows (2004) og Søstre (2015). Så er da heller ikke dette noen vanlig krim. Kinoaktuelle Det tredje mordet er en film som reflekterer rundt både ondskapens, kynismens og likegyldighetens vesen.

Anslaget viser en mann bli brutalt myrdet, så dynket i bensin og satt fyr på. Kamera går tett inn på morderens ansikt der han betrakter flammene fra likbrenningen …

Resten av filmen fokuserer på forberedelsene til rettsaken. Morderen – Misumi (glimrende spilt av Koji Yakusho) er pågrepet, og har tilstått. Drapet ble begått for vinnings skyld, offeret var hans tidligere arbeidsgiver. Med både en uforbeholden tilståelse og en tidligere dom for mord (han er nylig løslatt etter 30 års soning for drap av to lånehaier), er sjansen stor for at han vil dømmes til døden. Forsvareren ber derfor en dyktig advokatvenn hjelpe ham med saken, så dødsdommen kan unngås.

Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment

 

Selv om Misumi har tilstått, endrer han stadig forklaringene sine. Både på hvordan drapet skjedde og på hvorfor det skjedde.  Selv om hovedforsvareren (spilt av Masaharu Fukuyama) i utgangspunktet er totalt uinteressert i spørsmål om skyld, bare i sin kyniske jobb for å minske klientens straffeutmåling, begynner etter hvert han, og vi,  å bli interessert i Misumi. Og ikke minst, i spørsmålet om hvorfor han begikk udåden. Hvorfor f. eks hevde at han drepte for å stjele lommeboken, når det blir tydelig at lommeboken er tatt etter at liket ble brent (den stinker bensin). Hvorfor så hevde i et «eksklusivt intervju» at det var et bestillingsmord, bestilt av offerets kone? Hva var den egentlig grunnen til dette mordet? Hvilke fragmenter av det han forteller er sanne  og i hvilken sammenheng skal de settes?

Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment

 

Kore-eda blir ofte sammenlignet med den store japanske regissøren Ozu og hans humanistiske filmer om nære relasjoner. Men med denne filmen – og Misumi som en høyst upålitelig forteller – går kanskje tankene mer mot Kurosawa og hans klassiker Rashomon. Hvilken historie, av de vi får lagt fram, er den «riktige»? Ble han drevet av grådighet? Var det et bestillingsmord? Eller kanskje noe helt annet?

Filmen er en skarp kritikk av det japanske rettsvesenet (der sannheten kommer i annen rekke) og av dødsstraff, med en like humanistisk grunntone som en finner i Kore-edas andre filmer. Det er uansett ingen «uskyldig» som her eventuelt skal dømmes til døden. Og siden dette er andre gang Misumi blir dømt for mord, kan en også spørre seg om hva som egentlig utgjør tittelens «tredje mord».

I utkanten av hovedfortellingen aner man også historien om fedre og døtre. Misumis egen datter vil ikke vedkjenne seg ham, og forsvareren må hente datteren han aldri har hatt tid til – når hun blir tatt for butikktyveri.

Filmen setter også fokus på menneskelig ondskap og på hvor den virkelige ondskapen finnes. Er det noen mennesker som rett og slett ikke burde vært født, slik Misumi hevder om seg selv? – Ingen mennesker har rett til å ta et annet menneskes liv, utbryter en av forsvarsadvokatene frustrert. – Men, er det ikke det dere gjør da, svarer Misumi stille …

Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment

 

De mest interessante vridningene i denne filmen bør ikke røpes. Men: Jeg storkoste meg gjennom alle vendingene filmen tok da jeg så den i Venezia. Og, etter å ha sett den en gang til, vil jeg anbefale alle gleden av å oppleve den to ganger.  Det gir to helt ulike filmopplevelser. Uansett: En film som anbefales på det varmeste!



Din kommentar


Relatert

Film fra øst på Film fra Sør 2015

Blogg: I år stilte Film fra Sør-festivalen med sitt mest spennende program på årevis. I hvert fall for de med spesiell sans for asiatisk film og anime.

Film fra Sør 2016 – Korea og Japan under lupen

Blogg: Film fra Sør-festivalen er årets høydepunkt for alle med sans for indiefilm, asiatisk film, latinamerikansk og afrikansk film. For oss med øst-asiatisk – og særlig japansk film – som hovedinteresse virket kanskje ikke årets program umiddelbart like spennende som fjorårets.

Fish story

Blogg: Kan en ukjent japansk punkesang fra 1975 – «Fish Story» - redde verden? Og hvilken filosofisk dybde ligger egentlig i sangens tekst - som blant annet hevder at «The story of my solitude, if my solitude were a fish, it’d be so big, so militant, a whale would get out of there.»? Spørsmålene stilles i Nakamura Yoshihiros film Fish Story (2009). Nakamura lager filmer som kanskje best kan sammenlignes med Charlie Kaufmans (manus, Eternal Sunshine of the Spotless Mind) absurde univers, men til norske kinoer kommer de ikke. Fish Story er imidlertid heldigvis tilgjengelig på dvd.


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Rosa pølser og fiskeballer

Z #3 1995: Pjotr Sapegin intervjuet av Jo Hjertaker Jürgens | kun utdrag

Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki

Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.

Norsk kort 2012: Årets norske kortfilmer i Grimstad

Z #3 2012: | kun utdrag