En historie om illusjoner

Ringenes herre: Atter en konge | Peter Jackson 2003. Foto: SF Norge Ringenes herre: Atter en konge | Peter Jackson 2003. Foto: SF Norge

 

Hvilke filmer har hatt størst innflytelse på hvordan vi oppfatter og forholder oss til digitale spesialeffekter? I denne enquêten forsøker et knippe kritikere og filmvitere å skissere opp et utviklingskart for moderne CGI.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2018 Bestill nummeret



Relatert

Opprinnelseshistorien til en nerd

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

Z #1 2018: – Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.

Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i [...] | kun utdrag

X

Z #1 1984: Oddvar Einarson intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag