Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren

Sumé: The Sound of a Revoution, Inuk Silis Høegh, 2014

Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2017 Bestill nummeret

Relatert

Eleganse og fare. Ekstremsportfilmen, den nye rockumentaren?

Av Gunnar Iversen

Z #1 2008: Ekstremsportfilmene hører i dag til de mest populære dokumentarfilmene. Det er imidlertid skrevet lite om disse filmene, som få synes å ville se som dokumentar. I denne artikkelen presenteres genren nærmere, og disse elegante filmene om snowboard eller skateboard sammenlignes med dokumentarer om rockeartister og deres musikk. Kanskje er ekstremsportfilmen den nye rockumentaren?

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

Av Gunnar Iversen

Z #1 2017: En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Av Thomas Robsahm

Z #1 2017: Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.

Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Av Chris Berry

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Av Gunnar Iversen

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag

Å gå på kino i Kina

Av Yiwen Song

Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?

Fra arkivet

Fristill kjønnsrollene!

Av Ane Marit Willman

Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.