Mikrofilm eksponert på Grafill

hovedbilde4 Den danske dikteren av Torill Kove er den eneste norske filmen som har vunnet en Oscar i nyere tid.


Den oppmerksomme leser av Zs papirutgave har neppe unngått å legge merke til at animasjonsfilmprodusenten Mikrofilm feiret sitt tjueårsjubileum i fjor.

Med siste utgave av Z i 2016 fulgte det nemlig en Pussig jubileumsbok redigert av Thoma Hylland Eriksen og historien om origamijenta-regissør Dag Johan Haugerud. Boka Eksponerte Minner fra de Snille Møkkajentene som utgjør Mikrofilm. Det føles nesten Skummelt når disse animasjonsfilmens Bygningsarbeidere forserer nyttårsBøygen og fortsetter sin Happy jubileumsfeiring inn i det nye året. I galleri Grafill viser Mikrofilm i disse dager en Leonidestorm av rekvisitter, filmer, dilldall og rene kunstverk fra sin nå tjuettårige historie. En historie som blant annet inkluderer Norges eneste Oscar-pris i nyere tid, den Torill Kove mottok for Den danske dikteren i 2007.

Torsdag den 26. januar klokka åtte om morgenen inviterte Mikrofilmerne til early-nerd frokost, utstillingsåpning og presentasjon av sin nye film Verdens mellomste fisk. En nydelig animasjon som gir et aldri så lite spark til medienes tendens til å løpe i flokk rundt de mest forunderlige nyhetssaker. I forkant av filmvisningen presenterte regissør Cathinka Tanberg noe av det enorme arbeidet som ligger bak en animasjonsfilm selv om den bare varer i ti minutter.

I løpet av tjue år har Mikrofilm laget rundt 35 frie animasjonsfilmer og enda flere reklamesnutter, oppdragsfilmer og vignetter. Mange av titlene skjuler seg i kursivene her. Det er bare begynnelsen. Nå jobber de videre med Oscar-Torills nye kortfilm Tråder, en helaftens tegnefilm om Amundsen og Nobile i regi av ur-mikrofilmer Kajsa Næss og en kinofilm for barn, Morgenfugl og murmeldyr, regissert av Annette Saugestad Helland.

Er du i nærheten av Rådhusplassen i Oslo før den 5. februar så kan du stikke innom Mikrofilm på Grafill i Rosenkrantzgata 21, men Du velger selv, Sa mor.



Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk populærmusikk på film

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag

Indianere i DDR – østtysk western under lupen

Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.

Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»

Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.