Enquete om rumensk film

Den store prøven (Graduation). Foto: Arthaus Den store prøven (Graduation). Foto: Arthaus

 

«Det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet», sier Martha Otte, som i disse dager har fokus på rumensk film under TIFF. I forbindelse med temanummeret vårt om rumensk film, Z nr. 4 2016, spurte vi noen sentrale norske og rumenske filmformidlere om landets produksjon og stilling som filmland.

Vi stilte tre spørsmål:

  • Rumensk film har markert seg på en rekke festivaler de siste ti-femten årene, fått bred oppmerksomhet i pressen og mottatt priser. Hva tror du er grunnen til dette?
  • Hvilke tema, stilarter og regissører har du festet deg ved?
  • Hvilke filmer vil du si er de beste i denne perioden?

Tromsø-festivalens kunstneriske leder og festivalsjef Martha Otte svarer:

Martha Otte. © Photo: Ingun A. Maehlum/Tromso International Film Festival Martha Otte. © Photo: Ingun A. Mæhlum/Tromsø International Film Festival

 

Det er vel to ting som skal til for at en nasjonal cinema skal bli lagt merke til: 1) Det må komme flere filmer av en viss kvalitet innenfor et visst tidsrom og 2) den opplyste og opplysende filmoffentligheten må få sett dem. Det har klaffa utrolig bra for rumensk film på begge punktene. Vi hører stadig om likhetstrekkene (den grelle realismen, den lakoniske humoren), men det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet. Det er også viktigere for meg enn hva som er «best». Tenk bare på spennet mellom Toto and his Sisters og Aferim! Det er kanskje nettopp ytterpunktene som er drivkraften i rumensk film? Det er i hvert fall ikke statlig finansiering, det vet vi.

Fra lektor Ph.D. Crina Leon ved Universitetet i Iasi, hvor hun underviser i norsk, fikk vi følgende svar:

Crina Leon Crina Leon

 

1.
Det er takket være en ung generasjon med talentfulle regissører. Den nye rumenske filmbølgen har f­ått god kritikk både fra rumensk publikum, som kan erfare sekvenser fra filmene og fra utlandet som er kjent med Romanias problemer i de siste tiårene fra pressen. Samtidsfilmene f­år kritikerros for autentisitet og regissørenes evne til å beskrive det rumenske samfunnet med et lite budsjett og uten spesialeffekter.

2.
Temaene som blir omhandlet, er knyttet til det rumenske samfunnet, enten fra den kommunistiske perioden eller fra tiden etter revolusjonen i 1989. Livet er stort sett beskrevet med tanke på ofrene fra begge disse fasene, enten det gjelder helse- og sosialsystemet, eller klasseforskjeller, forandring av mentalitet, de-humanisering, individualisme, opportunisme og tap av menneskelig verdighet. Mange av de nyere filmene er dramaer, men det er også en del komedier. Noen av de beste regissørene har vært Cristi Puiu (The Death of Mr. LăzărescuSieranevada), Cristian Mungiu (4 Months, 3 Weeks and 2 Days, Beyond the Hills, Graduation), Nae Caranfil (FilantropicaThe Rest Is Silence), Florin Şerban (If I Want to Whistle, I Whistle), Radu Jude (Aferim!), Corneliu Porumboiu (Police, Adjective), Sergiu Nicolaescu (Orient Express, Poker), Cristian Nemescu (California Dreamin’).

3.
Blant de mest berømte filmene fra de siste 5 årene ville jeg nevne Beyond the Hills – 2012, Child’s Pose  – 2013, I Am an Old Communist Hag – 2013, Aferim! – 2015, Graduation,  Dogs eller Sieranevada – 2016.

Svar fra tidsskriftet Cinemas redaktør Geir Kamsvåg:

Geir Kamsvåg Geir Kamsvåg

 

1.
Først og fremst tror jeg oppmerksomheten skyldes solid håndverk både når det gjelder regi og manus. Filmene har en originalitet og absurditet som nok kan takkes oppveksten under Ceausescu-regimet og korrupte etterfølgere i EU–staten Romania. Det hele er skarpt iakttatt av filmskapere som representerer det som har blitt kalt rumensk new wave. Filmene har kommet som et friskt pust i europeiske film som ellers har lidd under litt for mye under europuddingproduksjoner.  Rumenske new wave-filmer griper gjerne inn i problemene i dagens Romania, men på en måte som alle mer eller mindre kan kjenne seg igjen i. Filmene er heller ikke fastlåste i noen spesiell sjanger.

2.
Fellesnevneren er gjerne svart humor som er arven etter en lang kommunistiske utflukt. Filmene er gjerne strengt estetiske i formen – ledet av regissører som Corneliu Porumboiu, Cristian Mungiu, Radu Muntean, Cristi Puiu og Calin Peter Netze.

3.
Mine favoritter er:

Beyond the Hills (2012), regi Cristian Mungiu
The Death of Mr. Lazarescu (2005), regi Cristi Puiu
12:08 East of Bucharest (2006), regi Corneliu Porumboiu
4 Months, 3 Weeks and 2 Days (2007), regi Cristian Mungiu
Child’s Pose (2013), regi Calin Peter Netze

Fra daglig leder i Arthaus, Svend Bolstad Jensen:

Svend Bolstad Jensen Svend Bolstad Jensen

 

Filmbransjen elsker bølger. Det skal ikke mer til enn 2-3 norske filmer samtidig på filmfestivalen i Cannes før vi slår oss på brystet og har en Norwave. Den bølgen kunne vi dessverre ikke surfe på særlig lenge. Mer kraft har det heldigvis vært i den rumenske bølgen som fortsetter å gi ringvirkninger ti-femten år etter.

Med Lazarescus død fra 2005 (Puiu) og Gullpalmevinneren 4 måneder, 3 uker og 2 dager fra 2007 (Mungiu) ble en hel verden oppmerksom på en ung rumensk generasjon av filmskapere som lagde hudløse portrett av vanlige mennesker fanget i et samfunn der maktmisbruk og ansvarsfraskrivelse var satt i system. Romania var på mange måter et glemt land, plutselig sto det fram med et inderlig elendighetsbilde som både fascinerte og skapte avsky. Det var filmer med alvorlige temaer som samtidig var briljante, fortellermessig og estetisk.

Jeg har alltid elsket det nære og ektefølte i østeuropeiske filmer. Stoffligheten. Det er ofte mer smak og lukt i filmer fra Ungarn, Polen og Bulgaria, enn de mer sofistikerte og polerte filmene fra vesten. Som regel er vestens filmer også mer snakkesalige, noe som tar oppmerksomheten bort fra detaljene som gjør de rumenske filmene så rike. De beste filmene fra den rumenske bølgen kunne nesten vært stumfilmer, så klare, intense og lysende er de.



Din kommentar


Relatert

RUMENSK FILM FØR «BØLGEN»: Mer enn småkrusninger

Z #4 2016: En kort innføring i rumensk filmhistorie, fra tiden før rumensk film begynte å ta filmfestivalene med storm på 2000-tallet. | kun utdrag

Du kan føle en Arthaus-film på lang avstand – Intervju med Svend Bolstad Jensen

Blogg: I forbindelse med Zs kommende spesialnummer om rumensk film fanget vi daglig leder i Arthaus – Svend Bolstad Jensen - mellom to festivaler, for en prat om både rumensk film og om Arthaus som importbyrå.

Allegorier i en ny tid

Blogg: Romania er et up and coming-filmland, og nå kan vi oppleve den rumenske filmen Sieranevada (Cristi Puiu, 2016) på norske kinoer. I denne teksten gir den rumenske journalisten og filmkritikeren Cătălin Bogdan oss sitt blikk på den nye rumenske nybølgen som filmen tilhører.


Fra siste Z

Et spørsmål om å være eller ikke være

To restaurantgjester klager: - Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: - Og så små porsjoner! Eller denne: - Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske gubber prater i en park. Den ene forsikrer: - Jag är intellektuell! Så svarer den andre: - Inte jag heller. | kun utdrag

To Be or Not to Be: Traumer, vold og screwballkomedie

Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen - fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker. | kun utdrag

Politikk og satire – mockumentarer fra tidlig stumfilm til nyhetssatire

Hvilken betydning kan mockumentarer og nyhetssatire ha i en verden full av «alternative fakta»? | kun utdrag


Fra arkivet

Det splintrede rommet – om Leif Sindings film «Morderen uten ansikt»

Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens [...] | kun utdrag

Det våres i filmklubbene

Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag

Z presenterer Montages

Z #4 2009: Z og Montages vil framover samarbeide om flere prosjekter, både på nett og i papirformat. Som en [...] | kun utdrag