ROMANIAS HISTORIE I HOVEDPUNKTER

Ukjent kunstner. Bildet er avfotografert fra Museum for kommunismens og motstandskampens ofre i Sighet. Ukjent kunstner. Bildet er avfotografert fra Museum for kommunismens og motstandskampens ofre i Sighet.

 

  • Dakerne – et indoeuropeisk folk – ble erobret av Romerriket under keiser Trajan 106 e.Kr. og forble under romersk styre i 165 år.
  • Det rumenske språket utviklet seg fra latin, men med mange innslag fra andre språk, ikke minst slavisk.
  • På 1300-tallet oppstod to rumenske fyrstedømmer: Valakia (1330) i sør og Moldova (1359) i øst. Transilvania, som i dag er den tredje hovedlandsdelen i Romania, lå den gang under Ungarn.
  • Tyrkerne (osmanene) begynte erobringen av Sørøst-Europa på 1300-tallet. Moldova og Valakia kom fra slutten av 1400-tallet under osmansk kontroll som vasallstater.
  • Tyrkerne behersket Sørøst-Europa flere hundre år. Tilbaketrekkingen begynte ca. 1700 og varte til 1. verdenskrig, med press fra Østerrike og Russland og lokal nasjonalisme.
  • På 1800-tallet økte Russland sin innflytelse både i Valakia og særlig i Moldova, som i 1812 ble delt i to ved at Russland tok den østlige delen. Den ble siden kalt Bessarabia. Området ble rumensk igjen i mellomkrigstiden, men ble sovjetrepublikk etter 2. verdenskrig, helt til Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Er i dag en selvstendig stat under navnet Moldova. Den vestlige delen av det gamle fyrstedømmet ligger i Romania og kalles som rumensk landsdel også Moldova.
  • Da Russland tapte Krim-krigen i 1850-åra, ble det mulig å samle de to rumenske fyrstedømmene Valakia og Moldova (1859/1862). Dermed oppstod Romania som felles stat. I 1877 oppnådde Romania full uavhengighet gjennom den russisk-tyrkiske krig. I 1881 ble landet kongerike.
  • Bøndenes stilling var vanskelig – det var et enormt klasseskille mellom godseierne og bøndene. Et stort bondeopprør i 1907 førte til at flere tusen ble drept da opprøret ble slått ned.
  • verdenskrig (1914-18): Romania var før krigen alliert med sentralmaktene, men gikk likevel inn i krigen på motsatt side i 1916. Vant Transilvania fra Østerrike-Ungarn og Bessarabia fra Russland.
  • Etter 1. verdenskrig gjennomførte Romania en jordreform. Allmenn stemmerett ble innført for menn. Det politiske systemet ble mer demokratisk enn før, men mye av demokratiet i mellomkrigstiden var mer formelt enn reelt.
  • Kong Carol 2. etablerte et personlig diktatur i 1938. Romania hadde i mellomkrigstiden også en sterk fascist-bevegelse, Jerngarden. Den kom etter hvert i et motsetningsforhold til kongen, og føreren Codreanu ble drept.
  • Under 2. verdenskrig måtte Romania avstå Bessarabia og Nord-Bukovina til Sovjetunionen, Sør-Dobrudsja til Bulgaria og Nord-Transilvania til Ungarn. Det siste området fikk Romania tilbake etter krigen. Romania gikk under krigen i allianse med Hitler-Tyskland og deltok i felttoget mot Sovjetunionen, men skiftet side august 1944, og kjempet deretter sammen med de allierte.
  • Kommunistpartiet i Romania var lite, men ble i 1947 landets eneste tillatte parti, samtidig som det øvrige Øst-Europa ble kommunistisk. Monarkiet ble avskaffet, næringslivet nasjonalisert og jordbruket kollektivisert. Store politiske forfølgelser: henrettelser, fengselsopphold, arbeidsleire, overvåking. Satsing på rask industrialisering, urbanisering, helsestell og utdanning.
  • Gheorghe Gheorghiu-Dej var partisjef til sin død i 1965. Da overtok Nicolae Ceauşescu. Alt under Gheorghiu-Dej hadde Romania begynt å markere litt uavhengighet i forhold til Sovjetunionen, og det fortsatte under Ceauşescu. Fram til ca. 1980 økte levestandarden. Etter hvert ble Ceauşescus styre mer og mer nasjonalistisk, og det var en kraftig personkultus av ham og hans kone Elena. 1980-åra ble en vanskelig tid med rask nedbetaling av utenlandsgjeld og forverrete leveforhold.
  • I 1989 falt de kommunistiske regimene i Øst-Europa. I Romania brøt en blodig revolusjon ut i desember. Motstandere av Ceauşescu i kommunistpartiet tok ledelsen i det makttomrommet som oppstod. Mange mente derfor at det mer hadde vært et kupp enn en virkelig revolusjon. Levestandarden gikk – i strid med det folk håpet i 1989 – lenge nedover. Samtidig har de sosiale forskjellene økt.
  • Romania ble medlem i NATO i 2004 og i EU i 2007.
  • På 2000-tallet var det økonomisk vekst, som ble stanset av finanskrisen i 2008/09. I dag er veksten der igjen, men de sosiale forskjellene er store, og mange rumenere har flyttet til utlandet for å arbeide der.
  • Det er flere etniske minoriteter i Romania. Størst er ungarerne (vesentlig i Transilvania) og rom (sigøynere). Den siste gruppen opplever ofte diskriminering, selv om det også er offentlige programmer for å støtte dem. Tidligere var det en betydelig tysk minoritet, de fleste er nå utvandret til Tyskland. Romanias nåværende president Klaus Iohannis tilhører den tyske minoriteten.


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Bastøy

Z #4 2010: Marius Holst og Stellan Skarsgård om Kongen av Bastøy, intervjuet av Gunnar Rehlin | kun utdrag

Bare moro – spektakulært spetakkel

Z #2 2001: På ett punkt er Lara Croft og jeg ganske like: Vi kan alltids ta oss tid til litt reinspikka moro. [...] | kun utdrag

Den digitale fremtiden – endelig løsning eller nye utfordringer for bevaring av filmarven?

Z #2 2006: [Lars Gaustad er direktør for Divisjon for mediebevaring, Nasjonalbiblioteket.] Hvordan kan vi [...]