Komedieseminar i Filmens hus 1. og 2. oktober.

hovedbilde

Hva kan man le av? Og hvorfor? Som medarrangør anbefaler vi sterkt helgens komedieseminar som går av stabelen på Filmens hus 1. og 2. oktober.

Seminaret setter fokus på komedier og latter, og har blant annet innlegg om komedie om invasjonen i Polen (To Be or Not to Be fra 1942), kunsten å drepe gamle elskverdige damer (The Ladykillers, 1955), japansk humor – og «falske» dokumentarer og tv-nyhets-satire.

Hva kan vi le av? Maggie Hennefeld, fra universitetet i Minnesota vil i sitt åpningsforedrag reflektere over det å le av krig, traumer og vold. I sitt andre foredrag vil hun utforske mockumentargenren, men også fokusere på samtidens tv-satirenyheter (som The Daily Show med Jon Stewart og Full Frontal with Samantha Bee).

Mark Duguid, fra British Film Institute, vil gi en innføring til de klassiske britiske Ealing-komediene, og trekke linjene fra dem og fram til verdier og holdninger som har ført fram til dagens Brexit.

Regissør Dag Johan Haugerud har innlegg om humor i film, vi viser også kortfilmen hans Clinton – the musical. Sara Johnsen vil vise klipp og snakke om bruk av humor i kinoaktuelle Rosemari.

Per Haddal innleder seminaret med personlige refleksjoner rundt komedier og latter. Og sist, men ikke minst, vil Jasper Sharp (som tidligere drev det ypperlige nettstedet Midnight Eye) gi en innføring til japanske komedier.

Foruten Lubitsch sin klassiske To Be or Not to Be, kan man oppleve Alec Guinnes og en ung Peter Sellers i Ladykillers, begge i en ganske utpreget svart komedie-genre, se Peter Jacksons cinefile mockumentar Forgotten Silver, og lære om kunsten «å skumre» i den varme og humoristiske lille japanske filmperlen Briller.

Fullt program og info om påmelding finner du her.

Seminaret arrangeres av Filmklubbforbundet, i samarbeid med IMK ved UiO, Z filmtidsskrift og Norsk filmkritikerlag, og med støtte fra NFI



Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

… men det er bare min mening.

Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag

Krzysztof Kieslowski – Filmkunstner som kan mer enn sine ti bud

Z #2 1990: Den polske filmregissøren Krzysztof Kieslowski har med sine filmer om de ti bud, spesielt filmen [...] | kun utdrag

Berlin. En storbysymfoni – Et forsøk på å fange det moderne

Z #2 1991: Walter Ruttmanns film Berlin. En storbysymfoni vises med Edmund Meisels originalmusikk under årets [...] | kun utdrag