Komedieseminar i Filmens hus 1. og 2. oktober.

hovedbilde

Hva kan man le av? Og hvorfor? Som medarrangør anbefaler vi sterkt helgens komedieseminar som går av stabelen på Filmens hus 1. og 2. oktober.

Seminaret setter fokus på komedier og latter, og har blant annet innlegg om komedie om invasjonen i Polen (To Be or Not to Be fra 1942), kunsten å drepe gamle elskverdige damer (The Ladykillers, 1955), japansk humor – og «falske» dokumentarer og tv-nyhets-satire.

Hva kan vi le av? Maggie Hennefeld, fra universitetet i Minnesota vil i sitt åpningsforedrag reflektere over det å le av krig, traumer og vold. I sitt andre foredrag vil hun utforske mockumentargenren, men også fokusere på samtidens tv-satirenyheter (som The Daily Show med Jon Stewart og Full Frontal with Samantha Bee).

Mark Duguid, fra British Film Institute, vil gi en innføring til de klassiske britiske Ealing-komediene, og trekke linjene fra dem og fram til verdier og holdninger som har ført fram til dagens Brexit.

Regissør Dag Johan Haugerud har innlegg om humor i film, vi viser også kortfilmen hans Clinton – the musical. Sara Johnsen vil vise klipp og snakke om bruk av humor i kinoaktuelle Rosemari.

Per Haddal innleder seminaret med personlige refleksjoner rundt komedier og latter. Og sist, men ikke minst, vil Jasper Sharp (som tidligere drev det ypperlige nettstedet Midnight Eye) gi en innføring til japanske komedier.

Foruten Lubitsch sin klassiske To Be or Not to Be, kan man oppleve Alec Guinnes og en ung Peter Sellers i Ladykillers, begge i en ganske utpreget svart komedie-genre, se Peter Jacksons cinefile mockumentar Forgotten Silver, og lære om kunsten «å skumre» i den varme og humoristiske lille japanske filmperlen Briller.

Fullt program og info om påmelding finner du her.

Seminaret arrangeres av Filmklubbforbundet, i samarbeid med IMK ved UiO, Z filmtidsskrift og Norsk filmkritikerlag, og med støtte fra NFI



Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Der originalen og klisjén møtes – Gjenkjennelsen i Twin Peaks

Z #1 1991: Er det mulig å være nyskapende innenfor en så forslitt genre som «såpeopera». David [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag

Berlin. En storbysymfoni – Et forsøk på å fange det moderne

Z #2 1991: Walter Ruttmanns film Berlin. En storbysymfoni vises med Edmund Meisels originalmusikk under årets [...] | kun utdrag