Oberhausen – Verdens eldste kortfilmfestival

@ Kurzfilmtage / Daniel Gasenzer Oberhausen @ Kurzfilmtage / Daniel Gasenzer

 

Det var et sterkt norsk nærvær på den 62. kortfilmfestivalen i Oberhausen, som gikk av stabelen i starten av mai i år.

Oberhausen internasjonale kortfilmfestival, grunnlagt i 1954, er den eldste kortfilmfestivalen i verden, og også en av de mest prestisjefylte. Den er i hovedsak dedikert til avantgarde og eksperimentell film. Det var her filmskapere som Chantal Ackerman, Kenneth Anger og Roman Polanski fikk vist sine tidlige arbeider.

Det var også her, ved den 8. utgaven av festivalen, som på den tiden het «West German Short Film Festival», at et kort, men viktig manifest ble undertegnet av 26 tyske filmskapere, blant dem Alexander Kluge. Oberhausen Manifestet erklærte den gamle tyske filmen for død, og varslet oppkomsten av den såkalt «nye tyske filmen». Manifestet ble grunnlaget for den andre gullalderen i tysk film, med regissører som Wim Wenders, Margarethe von Trotta, Volker Schlöndorff, Werner Herzog og Rainer Werner Fassbinder.

Årets festival kunne skilte med et flott retrospektiv av Anne Haugsgjerds filmer, som ble godt mottatt av Oberhausen-publikummet. Festivalen hadde også en presentasjon av det norske videokunstarkivet, ved Per Platou.

Festivalen har ellers et internasjonalt konkurranseprogram, et tysk, et for barne- og ungdomsfilm, et for lokale filmskapere, samt et for musikkvideoer. I tillegg – og ikke minst – har de sideprogrammer. I sitt 62. år er festivalen fortsatt stedet man drar for å oppdatere seg på det beste av kort eksperimentell og avantgarde film fra hele verden.

Musikkvideoene som ble vist var generelt av eksepsjonelt god kvalitet, og av den typen der bilder og musikk smelter sammen til et eget uttrykk, en liten kortfilm som hører hjemme på et kinolerret. Som denne, som vant hovedprisen i musikkvideokonkurransen. Som All Day (Drunken Masters feat. Tropkillaz), regi: Andreas Hofstetter:

Jeg fikk ikke sett så mange av de internasjonale kortfilmprogrammene, men de jeg så hadde varierende kvalitet. Filmopplevelsen ble også preget av at programmene litt for ofte var kuratert slik at filmer som lignet hverandre, eller hadde samme tema, ble satt i samme program. Men, jeg fikk sett Lav Diaz sin fantastiske The Day Before the End. En stor, filmatisk opplevelse. På 16 minutter. Handlingen, det som er av handling, er lagt til framtiden, den dagen den verste stormen noensinne vil treffe Filippinene. Mens gatene overflommes, står poeter, noen av dem med vann til midjen, og resiterer utdrag fra Shakespeares verker. Alt fotografert i utsøkt svart/hvitt, og med fantastiske bildekomposisjoner. Det er umulig å beskrive hvorfor denne filmen fascinerte meg slik, men den gjorde sterkt inntrykk. Filmen vant hovedprisen i det internasjonale kortfilmprogrammet.

Et av festivalens faste programmer er arkivpresentasjoner, der filmarkiv fra hele verden kan komme og presentere sine filmer, og sitt arbeide. I år presenterte Cindy Keefer, fra Center for Visual Music, arbeidet med å restaurere filmer av blantasonandre Oskar Fischinger og Jordan Belson. Vi fikk også se en nylig funnet og restaurert film regissert av skulptør Richard Lippold og komponist John Cage: The Sun Film (1956). Filmen dokumenterer skapelsesprosessen av – og den ferdige kinetiske skulpturen «The Sun», klippet av John Cage, etter et mønster hentet fra et tilfeldig oppslag i I CHING. Keefer kunne fortelle at Cage ikke bare hadde klippet filmen vertikalt, men også noen ganger horisontalt, noe som hadde gjort restaureringen av filmen enda mer utfordrende.

Vi fikk også se den nyrestaurerte Studie nr 5 (Oskar Fischinger 1930), der en foxtrot («I’ve never seen a smile like yours») blir lydsporet til en fantastisk abstrakt ballett av musikalske linjer og former. Musikk og bilder sklir over i hverandre, til en ny enhet. Cindy Keefers glimrende presentasjon av Center for Visual Musics visjoner, arbeid, vansker i forhold til restaurering og – ikke minst filmene hun presenterte – var festivalens absolutte høydepunkt for meg.

Raumlichtkunst. Foto: Center for Visual Music Raumlichtkunst. Oscar Fischinger. Foto: Center for Visual Music

 

Keefer redegjorde også for den fantastiske rekonstruksjonen senteret har utført, «Raumlichtkunst» (1926/2012), et prosjekt som blant annet har blitt vist på Tate Modern, Whitney Museum of American Art i New York og Palais de Tokyo i Paris. Den er tenkt som en rekonstruksjon av Fischingers live film-performancer som han gjennomførte i 1926. Tre av filmene hans vises side om side, som split screen. De er satt sammen slik at de aldri vil vise de samme bildene fra hver film samtidig. Lydsporet er av John Cage og Edvard Varese. Center for Visual Music har satt som forutsetning at bildene skal projiseres på et lerret som må være elleve meter bredt, og at resten av rommet må males svart for å skape best mulig filmopplevelse. Vi fikk bare se et lite klipp, på et mindre lerret, men dette er virkelig en kunstopplevelse jeg skal prøve å få med meg.

Pompidou-senterets presentasjon bestod av filmer av Man Ray og av skulptøren Constantin Brancusi. Det var for så vidt interessant å se Man Rays tre cinematografiske essayer Essai cinematographique: Autoportrait ou ce qui manque a nous tout, Poison og Dance, men Brancusis amatørmessige opptak av sine egne skulpturer (som jo var vakre i seg selv), passet nok mer for spesielt Brancusi- enn filminteresserte.

Per Platous presentasjon av Videokunstarkivet var også interessant. Videokunstarkivet er et nylig påbegynt arkiv og har som formål å bevare norsk videokunst. Arkivet tenker også framover, ikke bare bakover, og legger inn samtidskunst i sine arkiver.Vi vil presentere Videokunstarkivet i en egen blogg seinere her på Z.

Festivalen hadde i år fire filmkunstnere som ble presentert gjennom retrospektiver: østerrikske Josef Dabernig, israelske Raquel Shalfi , kinesiske Sun Xun og Anne Haugsgjerd. I tillegg til Haugsgjerds filmer var det Sun Xuns filmer som gjorde mest inntrykk på meg personlig.

21KE. Sun Xun 21 KE. Sun Xun

 

Sun Xun sine filmer er eksperimentelle animasjonsfilmer, som sirkler rundt grenseoppgangene mellom historieframstilling/ historie som en løgn, og generelt mellom løgn og sannhet. Sun Xun er født etter kulturrevolusjonen, men avisutklipp fra aviser under denne epoken er ofte del av Sun Xuns animasjonsunivers. En gjennomgangsfigur i filmene hans er magikeren. En av grunnene til at han er så fascinert av denne figuren er, ifølge Sun Xun, at denne rollefiguren er den eneste i samfunnet vårt som har lov til å lyve, det ligger nærmest i stillingsbetegnelsen. I Sun Xuns univers skrider ikke historien framover, men går i sirkel. Filmene 21 KE (21 gram, altså det «sjelen» skal veie) – som for øvrig er den første kinesiske animasjonsfilmen som har hatt premiere på Venezia-festivalen – og 3 D-filmen hans Magician Party and Dead Crow var begge kryptiske, men store filmopplevelser.

Oberhausen er nok et mekka for de som er spesielt interesserte i hva som skjer på eksperiment- og den såkalte avantgarde film-fronten. Om festivalen er like betydningsfull som i tidligere tider er jeg ikke den rette til å svare på. Men enkelte perler i det internasjonale kortfilmprogrammet, retrospektivene og noen av arkivpresentasjonene, gjør festivalen til et interessant utkikkspunkt for impulser. Også – ikke minst – impulser fra tidligere tiders storheter innen eksperimentfilmgenren.

The Day Before the End. Lav Diaz The Day Before the End. Lav Diaz

….

PS.

Siden musikkvideoprogrammet for de over 14 år var et av mine høydepunkter på festivalen, tillater jeg meg å lime inn programsekvensen her.

MV 14+ programmet i Oberhausen bestod av følgende musikkvideoer. Sjekk dem ut på youtube, de fleste er ekstremt severdige, vellykkede musikkvideoer.

Upside Down and Inside Out (Damian Kulash Jr. & Trish Sie), Ok Go, USA/Russia, 2016, 5′

Space Cowboy (DUZT), Lennart Brede, Germany, 2015, 3’46»

Cloud Rider (Paul Kalkbrenner), Björn Rühmann, USA, 2015, 8’20»

Change Is Everything (Son Lux), Nathan Johnson, USA, 2015, 3’43»

One Lone Survivor (Tim Aminov), Lado Kvataniya, Russia, 2016, 5′

The Days Burn Blue (Dark Star), Lucy Luscombe, GB, 2015, 4’30»

Drifted (The Shoes), Dent de Cuir, , 2015, 3’57»

All Day (Drunken Masters ft Tropkillaz), Andreas Hofstetter, Germany, 2015, 4’01’’

The Love Within (Bloc Party), Ivana Bobic, GB, 2016, 5′

Feed Your Head (Paul Kalkbrenner), Björn Rühmann, USA, 2015, 6’17»

Age of Obscure (Twoth), Mizue Mirai, Ono Hana, Japan, 2015, 3’50»

Quitter la ville (Rone), Julien + Adrien, France, 2015, 4’24»

Meowpurrdy (Run the Jewels), Cyriak, GB, 2016, 3′

 



Din kommentar


Relatert

Norsk fokus i Berlin

Blogg: Norsk kortfilm er i år et av fokusområdene for interfilm, den store kortfilmfestivalen som finner sted i Berlin 11 til 16 november.

Internasjonal kortfilm Grimstad 2012

Z #3 2012: Samfunnskritisk, energisk, levende, beskrivende, nydelig, engasjerende, mangslungent, absurd, trist, hardt, morsomt, nært, vakkert, sårt, viktig, riktig, opplysende, løftende. Det finnes så mye god kortfilm der ute i verden. Dette må jo by på utfordringer når det gjelder å velge ut det beste til de internasjonale kortfilmprogrammene i Grimstad, men det ser faktisk ut til at programmet lykkes på mange vis.

Smågodt fra hele verden – Internasjonal kortfilm 2014

Z #3 2014: Kortfilm er kanskje det mest estetisk ambisiøse og grensesprengende uttrykket innen filmmediet. Kortfilm skal på grunn av formatet, men også produksjons- og distribusjonsmodellen, åpne opp for kunstnerisk frihet og dristighet. | kun utdrag


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Z #1 2012: Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

ASIFA

Z #2 1985: Den internasjonale animasjonsfilmsammenslutningen (ASIFA) er 25 år i år. Styremedlem fra [...] | kun utdrag

Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet

Z #3 1997: Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private [...] | kun utdrag