KORTFILMFESTIVALEN: IKKE HVA DEN EN GANG VAR?

Fra Retrett av Itonje Søimer Guttormsen, årets hovedprogram i Grimstad

Kortfilmfestivalen, som nå holder til i Grimstad, er en av landets eldste filmfestivaler. Da festivalen startet på Røros for snart 40 år siden var den et av de ytterst få stedene man kunne se de ytterst få kortfilmene som ble laget i Norge. Nå er kortfilm lett tilgjengelig i mange kanaler og det lages hundrevis av profesjonelle kortfilmer i dette lille landet. Trenger vi lenger en kortfilmfestival?

Kortfilmfestivalen i Grimstad presenterte nylig de norske filmene som skal pryde programmet under festivaldagene i begynnelsen av juni. Nærmere 500 kortfilmer, dokumentarer og musikkvideoer er blitt vurdert av en jury for visning i Grimstad. 45 «kortfilmer», 26 musikkvideoer og 11 lengre dokumentarfilmer ble tatt ut til det endelige programmet.

Årets program er, som vanlig, en god blanding av sjangre og av unge og litt eldre regissører. For i kortfilmverdenen er det stadig filmregissøren som er auteur og viktigste opphavsperson til et filmverk. I motsetning til for eksempel i tv-bransjen der manusforfatter, såkalt showrunner, og selvsagt produsenten har langt mer å si. Rart egentlig, for disse funksjonene kan være vel så viktige for kort- og dokumentarfilm, selv om regissørene her ofte er identisk med både manusforfatter og produsent.

Mange av filmene i festivalprogrammet kan man allerede se på nett. Det gjelder ikke minst musikkvideoene der nettet uansett er den primære distribusjonskanalen. En god del av de øvrige filmene er også tilgjengelige for streaming. Se for eksempel Fredrik Hanas Sister Hell over. Kortfilmfestivalen har gjennom mange års samarbeid med bl.a. NRK, VG og Aftenposten selv vært medvirkende til å spre kortfilm på nettet.

Ingen grunn til å rushe til Grimstad da kanskje? Vel, det er faktisk det. Kortfilmfestivalen er riktignok i seg selv ingen stor publikumsfestival. Tilstrømningen av vanlige publikummere fra nær og fjern er svært beskjeden sammenliknet med f.eks. filmfestivalene i Tromsø eller Bergen. Men for filmbransjen, for kortfilmens status, for oppmerksomheten rundt norsk kortfilm, for kortfilmhistorien, for inspirasjon og fornyelse av mediet er kortfilmfestivalen viktig. I Grimstad møtes ferske kortfilmskapere og filmveteraner. De ser hverandres filmer og deltar på møter og seminarer, de mottar priser, møter publikum og presse og de får se utvalgte internasjonale kortfilmprogrammer. Festivalvisning i Grimstad gir norske kortfilmer en mulighet til å bli snappet opp av internasjonale filmfestivaler og filmkjøpere, til å bli nominert videre til Oscar og andre internasjonale priser. Festivalen synliggjør norsk kortfilm, både for publikum, presse og politikere.

Kortfilmfestivalen er også viktig for utviklingen av norsk film generelt. Tradisjonelt er kortfilm et rekrutteringsmedium, en arena der man kan vise seg frem og deretter kanskje få lage en større filmproduksjon. Fortsatt har kortfilmen en slik rolle, men vi ser også at den gir etablerte filmskapere anledning til å utvikle seg mellom de store produksjonene. Kortfilm er mindre avhengige av etablerte produsenter, og med den kan man i langt større grad ta sjanser og eksperimentere. Kortfilmen er åpen for variasjon, den gir muligheter til å fri seg fra den tradisjonelle fortellingen. Vi ser at filmskapere fra det man kan kalle kunstfeltet eller videokunst får plass i kortfilmprogrammet i Grimstad på lik linje med dem som kommer fra mer tradisjonell filmskaping. Det er interessant å se hvordan musikkvideoene, som i utgangspunktet har stramme rammer i forhold til musikk og spilletid, tar sitt monn igjen når det gjelder det visuelle. Visningene av musikkvideoer på kinolerret i Grimstad er i seg selv en fantastisk opplevelse for dem som får med seg det.

Så ja, vi trenger Kortfilmfestivalen i Grimstad mer enn noen gang. Ikke minst på grunn av kurateringsjobben som festivaljuryen gjør. Filmutvalget gjør det mulig, også for dem som ikke får med seg alt som skjer, å følge med på de mest spennende hendelsene i norsk filmkultur. Riktignok har det skjedd at festivalens forhåndsjury har kommet i skade for å vrake kortfilmer som senere er blitt valgt ut til konkurranseprogrammet i Cannes, men sånt skjer. Jeg ser forresten at mens kjønnsbalansen blant regissørene av årets kortfilmprogram i Grimstad er akseptabel når det gjelder kortfilmprogrammet og dokumentarprogrammet, så er det helt galt fatt med musikkvidoene. Driver ikke jenter med sånt? Jo, de gjør da det. Aurora Gossé har laget musikkvideoen Echo, se over, som er med i årets festivalprogram.

Årets kortfilmfestival i Grimstad er 8. til 12. juni. Se programmet her.