10 filmer jeg gleder meg til i 2016

hovedbilde

Showbusiness, spøkelsesjakt og monstre fra barndommen. 2016 får filmhjertet til å banke litt fortere.

Ghostbusters

Regi: Paul Feig
Norsk premiere: 22. juli

ghostbusters-collage-782x290px

Over 30 år etter at Venkman, Stantz og Spengler kjempet mot en verdens ende av bibelske proporsjoner, midt på Manhattan, er det endelig på tide å blåse støv av de ikoniske kjeledressene og sjekke trykket på protongeværene. Nå er det Melissa McCarthy, Kristen Wiig, Kate McKinnon og Leslie Jones som skal redde verden fra å gå til helvete – nok en gang. 2016-varianten er basert på Harold Ramis og Dan Akroyds originalmanus, og det ryktes at flere fra 1984-versjonen har små gjesteopptredener. Who you gonna call? Ghostbusters!

Store Vennlige Kjempe

Regi: Steven Spielberg
Norsk premiere: 5. august

Det føles på en måte bare rett og rimelig at det er Disney og Steven Spielberg som holder i tømmene når barndomsminnene skal vekkes til live på det riktig store lerretet. Store Vennlige Kjempe kom ut samme år som Spielbergs E.T., i 1982, og det er nesten litt underlig at Roald Dahls udødelige beretning om barnehjemsbarnet Sophie og hennes store, vennlige kjempe ikke har blitt forsøkt filmatisert i full skala før nå. Tradisjonen tro er det Spielbergs faste makker John Williams som står for musikken. Store Vennlige Kjempe gjenforente også Spielberg med manusforfatter Melissa Mathison, som blant annet sto bak manuset til E.T., og denne filmen er en hyllest til Mathison som døde i 2015.

Fantastic Beasts and Where to Find Them

Regi: David Yates
Norsk premiere: 18. november

Noe av det mest imponerende med J.K. Rowlings forfatterskap ligger mellom linjene. Gjennom 7 bøker har hun bygget opp en magisk verden uten sidestykke, og det er i dette universet Fantastic Beasts and Where to Find Them utspiller seg. Filmen er basert på en samling historiske monsterbiografier, skrevet til inntekt for veldedige formål, og ment som et supplement til Harry Potter-bøkene. J.K. Rowling har selv utviklet manuset basert på håndboken. Handlingen er lagt til 1920-tallets New York, altså lenge før Harry, Hermine og Ron, hvor vår helt Newt Scamander (spilt av Eddie Redmayne) gjør sitt beste for å holde metropol og magiske monstre fra hverandre.

Wiener-Dog

Regi: Todd Solondz
Norsk premiere: Ukjent

wiener-dog-greta-gerwig-banner

Wiener-Dog må vel være det ultimate indie-kinderegget: Regien er ved Todd Solondz, filmen hadde sin premiere på Sundance og Greta Gerwig gestalter Dawn Wiener 20 år etter. Ellers er det ikke mye sukkersøtt over denne surrealistiske firedelte semi-oppfølgeren til Welcome to the Dollhouse, hvor Dawn Wiener nå jobber som veterinær. En av hennes pasienter, og filmens egentlige hovedperson, er dachshunden som gir filmen dens tittel. Rollelista ellers byr på Ellen Burstyn, Julie Delpy, Danny DeVito og Kieran Culkin.

It’s Only the End of the World

Regi: Xavier Dolan
Norsk premiere: Ukjent

its-only-the-end-of-the-world-782x354px

Med sine 26 år er kanskje canadiske Xavier Dolan litt for gammel til å bli kalt vidunderbarn, men 7 spillefilmer på 7 år er uansett innmari imponerende. Dolan er for meg en av de fremste representantene for den nye bølgen av auteurer, filmskapere i ordets bredeste forstand. Dolan skriver manus, står for regien og spiller ofte selv ut intime karakterer, i filmer hvor han – for å sitere godeste bob hund – «rear ut sin själ». I It’s Only the End of the World gir Dolan oss historien om en forfatter som vender tilbake til hjembyen etter 12 år for å fortelle sin familie at han er dødssyk, til litt blandet mottagelse. Med blant andre Léa Seydoux, Marion Cotillard, Vincent Cassel og Gaspard Ulliel.

Listen to Me Marlon

Regi: Stevan Riley
Norsk premiere: 31. mars

Det er lett å slenge om seg med ord som «ikonisk», «magisk» og «legendarisk», men Marlon Brando fortjener dem alle. Gjennom seks tiår forførte han oss med sine rolletolkninger, med en helt særegen tilnærming til karakterene. Nesten uansett hvem han framstilte, så gjorde han det med en intensitet og en nerve som fortsatt brenner gjennom filmduken og slår pusten fra deg. Om det er som Stanley i En sporvogn til begjær, Don Corleone i Gudfaren eller som Kurtz i Apokalypse nå! du husker ham best, så vil Marlon Brandos stjerne for alltid skinne litt sterkere. Listen to Me Marlon er basert på hittil ukjente private lydopptak, og er månedens dokumentar på Cinematekene i mars.

Hail, Caesar!

Regi: Ethan og Joel Coen
Norsk premiere: 4. mars

Coen-brødrene vender blikket mot filmbransjen igjen, og alle hjerter gleder seg. På papiret ser dette nærmest uimotståelig ut. 1950-tallet og Hollywood på sitt mest klassiske, hvor de store studioene fortsatt klamrer seg til makten. George Clooney spiller den feterte stjernen Baird Whitlock som plutselig forsvinner midt i innspillingen av Hail, Caesar! (åh, så meta). Inn fra scene venstre kommer Josh Brolin, Ralph Fiennes, Tilda Swinton, Frances McDormand med flere. En klassisk emsemblefilm som bringer tankene til så vel Mel Brooks som Cecil B. DeMille.
Hail, Caesar! får æren av å åpne årets filmfestival i Berlin.

Min nabo Totoro

Regi: Hayao Miyazaki
Norsk premiere: oktober

Det er noe helt særegent med filmene fra Studio Ghibli, og i særdeleshet mesterregissør Miyazaki, som gjør dem til tidløse og grenseløse. Hvilke andre japanske animasjonsfilmer fra 1988 samler flere tusener av fans til utevisning en kjølig norsk sommerkveld, og genererer lange og ivrige diskusjoner om norske stemmer kontra originalstemmer? I oktober dukker skogens vokter og vennlige kjempe opp på kino igjen i nyoppusset versjon, med norske stemmer, klar til å trollbinde nye generasjoner. Hvis nyinnspillingen av stemmene i Min nabo Totoro holder like høyt nivå som fjorårets relanserte Chihiro og heksene, så bør selv de mest ihuga originalfans kjenne sin besøkelsestid.

Anomalisa

Regi: Charlie Kaufman, Duke Johnson
Norsk premiere: 4. februar

Charlie Kaufman er en underlig skrue som konstruerer forunderlige univers, som bevist i Being John Malkovich og Evig solskinn i et plettfrinn sinn, for å nevne noen. I Anomalisa beveger han seg, med den største selvfølge, over i animasjonsfilmen. Kaufman samarbeider med Duke Johnson som han også delte regi med på sin regidebut Synecdoche, New York. David Thewlis gir stemme til hovedfiguren, den desillusjonerte selvhjelpsforfatteren Michael Stone. Kaufmans øye for detaljer og valg av stop-motion som teknikk, har gjort Anomalisa til en snakkis lenge før prosjektet ble sparket i gang på Kickstarter. Anomalisa er månedens film på Cinematekene i februar.

Carol

Regi: Todd Haynes
Norsk premiere: 11. mars

Med Carol vender Todd Haynes tilbake til melodramaet, en øvelse han besto med glans med den Douglas Sirk-inspirerte Far From Heaven. I Carol låner Haynes igjen fra fordums sjangre, i en visuelt slående beretning om intens, men forbudt kjærlighet. Filmen har gått sin seiersgang siden premieren i Cannes i fjor, og fått kritikerne til å overgå seg selv med superlativer. Begeistringen er stor for Cate Blanchett og Rooney Mara i hovedrollene som «star-crossed lovers», en historie som ikke er mindre aktuell i dag enn den var da Patricia Highsmith publiserte The Price of Salt, som filmen baserer seg på, under pseudonym i 1952. Carol gjenforener Haynes med Edward Lachman, filmfotografen bak blant andre Far From Heaven, Howl og The Virgin Suicides. Carol er åpningsfilm på årets Kosmorama i Trondheim i mars.



Din kommentar


Relatert

Mildred Pierce – Damer og dilemmaer i drivende, dvelende drama.

Blogg: Dramaet Mildred Pierce er dvelende, nesten detaljert i sine miljøbeskrivelser og portrettegninger. Samtidig sparer ikke regissør Todd Haynes på det kunstneriske kruttet.

Musikk for David

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag

Amblin’ Man: Steven Spielberg i to årtusener

Z #4 2007: Det er ikke til å komme unna at Steven Spielberg har en tendens til å virvle opp en mengde [...]


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Festivalfiksjon – eller 52 korte

Z #3 1993: Av de 69 filmene som ble vist i det norske hovedprogrammet på Kortfilmfestivalen i Grimstad var 52 [...] | kun utdrag

Som i en film av Fellini

Z #3 1989: Overskriften var den estiske animasjonsfilmkunstneren Priit Pärns oppsummering av møtet med Norge [...] | kun utdrag

Døden på Oslo S – samtidsfilm som gir «Skouenske» assosiasjoner

Z #4 1990: Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder [...] | kun utdrag