Japansk animasjonsfilm – også for voksne

hovedbilde Angel’s Egg

 

Japan produserer enorme mengder animasjon, her i Vesten kjent som anime. Japansk animasjon utgjør faktisk ca. 60 % av det globale animasjonsmarkedet[i]. Generelt har anime hatt en mye mer liberal holdning til framstilling av vold, seksualitet og andre tabubelagte temaer enn vestlig animasjon. Hvorfor?

Japan begynte å produsere animasjonsfilm tidlig i det 20. århundre, men det var i starten en ineffektiv og svært tidkrevende animerings-teknologi. Animasjonsfilmer var derfor relativt korte og besto av lett underholdning.

Når det gjelder tegneserier, også kjent som manga, ble disse i utgangspunktet hovedsakelig sett på som lett underholdning for barn og unge. På 60-tallet var det imidlertid flere av de som hadde lest manga i barndommen, som ønsket å lese manga som hadde voksne – som dem selv – som målgruppe. Statlig sensur hadde stått sterkt i Japan før andre verdenskrig, og rett etter krigen var det amerikanerne som sto for sensuren. Men på 50-tallet begynte sensuren å løsne, etter hvert som amerikanerne gav makten tilbake til japanerne. Og med løsere sensur oppstod også en ny type manga, kalt gekiga (Gekiga kan oversettes til «dramatisk bilde»). Denne manga-typen ble kjent for å både være samfunnskritisk og legge stor vekt på realisme, og bidro til en større aksept for manga blant eldre lesere. Noe som også etter hvert – sammen med minskende sensur – kom til å påvirke animasjonsfilm.

18arabian Arabian Nights

 

Filmsensuren i Japan styres av sensurorganet EIRIN, opprinnelig kalt EIGA RINRI KITEI KANRI IINKAI da det ble etablert etter andre verdenskrig. EIRIN var fra starten finansiert av filmindustrien, men ble omorganisert og selv-finansiert i 1956. Siden da har distributørene måttet betale for å få satt en aldersgrense på filmene. Fram til 1962 kunne man ikke vise filmer på kino som manglet en offisiell godkjenning fra EIRIN, men i 1962 kunngjorde helseministeriet at denne regelen skulle oppheves.

Denne endringen førte igjen til at produksjonsselskapet Mushi Productions oppdaget de voksne som en mulig målgruppe. I 1969 utga de det som har blitt kjent som den første offentlige animerte pornografiske filmen, Arabian Nights. Men for den internasjonale versjonen klippet de vekk alle de 166 pornografiske scenene, blant annet en scene med krokodille-sex. De ga så ut filmen Cleopatra (1972), uten å klippe vekk scener til noen internasjonal versjon. Cleopatra er kjent som den første animasjonsfilmen som fikk datidens høyeste aldersgrense i USA, X, det vil si kun for personer over 18 år.

Mushi Productions lagde ikke bare pornografi. I 1972 ga de ut tv-serien Tomorrow’s Joe, som var basert på Ikki Kajiwaras manga med samme navn fra 1968. Mangaen var hovedsakelig ment for ungdom, men den var også sterkt inspirert av gekiga og tiltrakk seg derfor eldre lesere. Den realistiske stilen ble også overført til animasjonsserien, noe som var med på å overbevise det generelle publikummet om at animasjon også kunne tas alvorlig.

15deathnote Death Note

 

I 1976 ble VHS-kassetten tilgjengelig for offentligheten. Ingen annen teknologi har hatt like stor påvirkning på anime som denne. Det tok ikke lang tid før OVA (original video animation) oppstod. OVA er animefilmer, serier og enkeltepisoder som blir utgitt direkte på hjemmevideo og senere på DVD og Blu-ray. Fordelen med OVA er at man har mer frihet når det gjelder filmens eller episodens lengde. På TV har man generelt kun 20 til 30 minutter, og så må man regne med reklamepauser inn i denne tiden. En OVA kan ha en lengde på 20 minutter til to timer, så animeskaperne kan derfor skreddersy lengden til å passe plotet.

Slik unngår man også visse problemer som kan oppstå for tv-serier og filmer, som for anime-serier kan være såkalte filler-episoder. Plottet ikke er stort nok til å fylle en hel sesong, så man må legge til ekstra episoder som ikke har noe direkte med plotet å gjøre. Film har ofte det motsatte problemet, med plot som er for store for en og halv til to timer, og man må begynne kutte ned.

OVA har også generelt større budsjett enn en anime-tv-serier, den tekniske kvaliteten er derfor i noen tilfeller på samme nivå som en animert kinofilm. Grunnen til dette er at VHS-en kom midt under Japans økonomiske boble på 80-tallet og investorene var villige til å ta større sjanser.

Den første animeserien som regnes som OVA er Mamoru Oshiis Moon base Dallos (1983-1984). Serien gjorde det kommersielt dårlig, men Oshiis neste OVA serie Megazone 23 ble en stor suksess. Man så derfor på OVA som en måte å teste ut nye ideer for markedet. Suksessen til Hayao Miyazakis Nausicaä of the Valley of the Wind (1984), førte til at anime fikk større prestisje. Dette økte mulighetene for eksperimentering, noe som førte til OVA titler som Angel’s Egg (1985), Take the X train og Neo Tokyo(begge fra 1987)

7angelsegg Angel’s Egg

 

Med OVA begynt man å sikte seg inn etter spesifikke målgrupper istedenfor et massepublikum. OVA har derfor en tendens til å avbilde vold og seksualitet mer liberalt enn serier som blir vist på tv. Etter hvert ble det også mer vanlig å anse voksne som et reelt publikum.

Tanken om å prøve å nå et ut til et eldre publikum ble overført til kinofilmen, og Miyazakis suksess med Nausicaä førte til en eksplosjon av påkostede animerte kinofilmer med kjempebudsjetter. Blant disse var Akira (1989) av Katsuhiro Otomo, basert på hans egen manga samme navn. Filmen handler om Kaneda som er leder for en motorsykkelgjeng. Når vennen Tetsuo blir kidnappet, etter å ha vært vitne til et hemmelig militærprosjekt kalt Akira, bestemmer Kaneda seg for å redde ham. Og blir raskt involvert i et plot som involverer anti-statlige aktivister, korrupte politikere og uansvarlige vitenskapsmenn. Det viser at Tetsuo ikke må reddes, men heller stoppes når hans telekinetiske krefter truer hele Japans eksistens.

Filmen inneholder mange voldelige scener. Flere personer blir skutt, og en god del får kroppsdeler revet av. Den mest kjente scenen, er når Tetsuo mister all kontroll over sine krefter og blir til en ugjenkjennelig masse som ødelegger og dreper alt den kommer i kontakt med.

5akira Akira

 

Akira gjorde det ikke så bra i Japan, men den ble en kjempehit internasjonalt, og for mange i Vesten ble dette det første møte med voksenanimasjon.

For flere japanere var 90-tallet det tapte tiår. I 1989 kollapset børsen, flere banker og firmaer fikk store økonomiske problemer, men for anime-industrien var konsekvensene av disse hendelsene marginale.

OVA utgjorde den største delen av animasjonsmarkedet, men i løpet av 90-tallet kom det også en god del animerte kinofilmer beregnet for voksne. En av de tidlige var Ghost in the Shell (1995), basert på en manga under samme navn av Masamune Shirow.

Filmen behandler mange av de samme temaene som Ridley Scotts film Blade Runner (1982), og handler om en framtid hvor mennesker kan bytte ut sine biologiske kropper med mekaniske. Filmen spør blant annet om det menneskelige ved mennesket, ikke er noe mer enn en bevissthet fanget i en kropp, og skal ha vært en av hovedinspirasjonskildene til Wachowski-søsknenes The Matrix (1999).

9ghost Ghost in the Shell

 

På tv var seriene hovedsakelig tilsiktet barn og ungdom. Dette var også tanken bak serien Neon Genesis Evangelion (1995). I serien har Organisasjonen NERV fått i oppgave å beskyte jorden fra vesener som blir kalt engler. Den eneste måten å stoppe dem på, er å bekjempe dem med de gigantiske robotene som går under navnet EVA (evangelion). Disse EVAne kan kun styres av en gruppe ungdommer, Shinji, Asuka og Rei, som har et spesielt bånd med disse.

Den første halvdelen av denne serien en ganske typisk mecha-serie, hovedsakelig ment for ungdommer i alderen 12-15. Mecha vil si gigantiske roboter som sloss mot andre gigantiske roboter eller monstre. Men halvveis i serien fikk seriens skaper, Hideaki Anno, et nervesammenbrudd, som førte til at serien tok en mørk vending. De tidligere episodene var relativt milde med hensyn til vold. Under andre halvdel blir kamp- scenene mer brutale. Vi får vite at EVAne ikke er roboter, men engler som blir holdt i sjakk av rustningen de har på seg. Det er flere scener hvor EVAne får kroppsdeler revet av og blodet fosser ut. Serien fikk også etter hvert sterke seksuelle overtoner. Det er flere hallusinasjonssekvenser hvor seriens kvinnelige karakterer blir avbildet nakne. På grunn av dette truet TvTokyo, som sendte serien på den tiden, med kansellering. Det endte med TvTokyo overtalte seriens hovedsponsor, SEGA, til å kutte ned på seriens budsjett. Dette fikk drastiske konsekvenser for seriens siste episoder. (http://www.gwern.net/otaku, 1997.03.08)

3lite Neon Genesis Evangelion

 

De to siste episodene tok en ganske surrealistisk vending hvor handlingen foregikk i karakterenes psyke. I løpet av begge episodene diskuterte de eksistensielle spørsmål om seg selv og om hendelsene i serien. Dette provoserte mange av seriens fans. I 1997 ble så filmen Neon Genesis Evangelion: The end of Evangelion utgitt. Filmen var basert på det originale manuset for den siste episoden, en episode som ikke ble fullført grunnet budsjettproblemene nevnt over. Serien ble en stor hit både i Japan og internasjonalt. Serien viste for det ordinære publikum at det var mulig å ta opp temaer rettet mot voksne som blant annet filosofi, psykologi og teologi innen anime.

Dessverre ble Evangelion litt for mye for TvTokyo og i en periode slo de hardt ned på avbildning av vold og sex. Dette fikk spesielt store konsekvenser for serien Cowboy Bebop (1998). Flere av seriens episoder ble holdt tilbake eller omredigert, men det var tydelig at det var et marked for voksenanimasjon.

Så i 1996 satt TvTokyo av et segment i sendeplanen for anime Det ble kalt late night og var beregnet på et eldre publikum. Det ble sendt fra klokken 23 til 4. Systemet fungerte slik at produksjonsselskapene betalte TvTokyo for å få vist seriene på tv, og håpte at dette ville innebære både salg av serien på video og eventuelt andre produkter knyttet til serien. For å motivere publikum til å kjøpe serien ble det vanlig å lage enkelte OVA episoder (kun for OVA), og det tok ikke lang tid før de andre kanalene satte opp et lignende programskjema.

16attack0ntitan Attack on Titan

 

Flere av disse seriene legger generelt mye vekt på vold og sex, som f. eks serien Berserk (1997). Andre er mer eksperimentelle og legger mer vekt på andre temaer ment for et eldre publikum som f. eks Serial Experiments Lain. Men det er heller ikke uvanlig at serier for ungdom også ender opp i dette segmentet. Grunnen til dette er at man ikke får solgt serien sin til tv-kanalen, så kjøper man seg i stedet plass på late night og hvis serien blir populær nok kan den bli flyttet til prime time.

Siden seriene blir sendt så sent på kvelden er det nesten ikke noe sensur, man kan vise nesten hva som helst, så lenge det ikke bryter direkte med japansk lov. Det er f. eks forbudt å vise kjønnsorganer. Det positive ved denne ordningen er at det blir lettere å eksperimentere, men hvis serien ikke selger i etterkant, kan det føre til store økonomiske tap for produksjonsselskapet. Et annet problem er at publikummet blir veldig innskrenket. Det er hovedsakelig spesielt interesserte, og eventuelt personer som for diverse grunner er oppe sent. Derfor vil serier som kanskje ville ha appellert til det ordinære publikum på samme måte som Evangelion, ikke få den sjansen. Men en av hovedgrunnene til at Japan produserer så mye animasjon beregnet for et eldre publikum, er denne ordningen, og at det er de voksne som stort sett er oppe på denne tiden.

I løpet av 2000-tallet har det vært en økning av anime for voksne, med serier som blant annet Boogiepop Phantom (2000), Texhnolyze (2003), Paranoia Agent (2004), Blood+ (2005), og andre. Demografien for voksen-anime har hovedsakelig vært menn fra 15-25 år, men i 2005 satt Fuji TV av et eget segment kalt noitaminA (animation baklengs) med anime for personer utenfor denne demografien. Hovedsakelig da for kvinner innenfor samme aldersgruppe, og med serier som legger større vekt på drama enn action som f. eks. Honey and Clover (2005), Paradise Kiss (2005), House of Five Leaves (2006), Tokyo Magnetude 8.0 (2009)

13houseof House of Leaves

 

Dette segmentet har siden blitt tatt opp av andre tv-kanaler. Spørsmålet er om de faktisk når det tiltenkte publikumet av unge kvinner. Det er tydelig at anime-industrien ønsker å nå et større publikum, men et problem med noitaminA er at det går så sent på kvelden. I forhold til andre programmer som vises så sent på kvelden kan det imidlertid se ut som noitaminA gjør det veldig bra, men hvor mange av seerne som er kvinner i alderen 15-25 er usikkert (Hanley. 2011). Hvis man ser på den globale suksessen til serier som Death Note (2006-2007) og Attack on Titan (2013), er det uansett ingen tvil om at det er et marked for animasjon også for de litt eldre.

 

Litteraturliste:

Clements, J. McCarthy, H. (2006) The Anime Encyclopedia: A Guide to Japanese Animation Since 1917. Berkeley: Stone Bridge Press

Cooper-Chen, A. (2010) Cartoon cultures: the globalization of Japanese popular media. New York: Peter Lang Publishing

Lamarre, T. (2009) The Anime Machine: A Media Theory of Animation. Minneapolis: University of Minnesota Press 

MacWilliams, M W. Schodt, F L. (2008) Japanese Visual Culture: Explorations in the World of Manga and Anime. USA: M. E. Sharp, Inc.

Napier, J S. (2001) Anime from Akira to Princess Mononoke : experiencing contemporary Japanese animation. New York: Palgrave

Thelle, A. (2009) Anime – hva er det?: historier om japansk animasjonsfilm. Oslo: Omnipax

Digital Vektor. (2011) Global Animation Industry Strategies Trends and Opportunities.

Hills, M. (u.å) Transcultural otaku: Japanese representations of fandom and representations of Japan in anime/manga fan cultures. Cardiff: Cardiff University

Japanese Economy Division. (2005) Japan animation industry trends.

Oishi, T. (2011) Art without hierarchy.

 

Asianbeat. (02.08.2008) Midnight is Primetime for Japanese Anime – the Pride of Asia. Great Anime Lineup is Increasing Fan base. Hentet fra: http://asianbeat.com/en/feature/issue_anime/ab_feature_08.html

Aquabluesweater. (25.07.2010) Anime Studio – Genre Demographic. Hentet fra: http://aquabluesweater.wordpress.com/2010/07/25/anime-studio-%E2%80%93%C2%A0genre-demographics/

Branwen, G. (19.05.2013) Neon Genesis Evangelion Source Anthology. Hentet fra: http://www.gwern.net/otaku

Crandol, M. (11.06.2002) Understanding Evangelion. Hentet fra: http://www.animenewsnetwork.com/feature/2002-06-11

Devera, J. (02.06.2013) Why is anime overly violent and sexual? Hentet fra: http://www.helium.com/items/1530106-why-is-anime-overly-violent-or-sexual

Gillespie, J. (09.07.1998) Japanese vs. American animation. Hentet fra: http://www.animenewsnetwork.com/editorial/1998-07-09

Hanley, A. (11.01.20011) notaminA – Turning anime on its head. Hentet fra: http://www.uk-anime.net/articles/noitaminA_-_Turning_animation_on_its_head.html

Horvath, G J. (06.07.2012) The Early Days of Late Night Anime Part 1: TV Tokyo’s Innovators & Experiments. Hentet fra: http://landofobscusion.blogspot.no/2012/07/early-days-of-late-night-anime-part-1.html

Sevakis, J. (05.05.2012) The Anime Economy – Part 1: Let’s Make An Anime! Hentet fra: http://www.animenewsnetwork.com/feature/2012-03-05

Tsubaki. (26.04.2012) An Overview of Censorship in anime. Hentet fra: http://www.greenteagraffiti.com/2012/04/an-overview-of-censorship-in-anime/

Warnervideo. (11.06.1999) Matrix Virtual Theatre. Hentet fra: http://www.warnervideo.com/matrixevents/wachowski.html

Wikipedia. (19.05.2013) Editing of anime in America. Hentet Fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Editing_of_anime_in_American_distribution

Wikipedia. (20.05.2013) History of anime. Hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_anime

Wikipedia. (27.02.2013) Late night anime. Hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Late_night_anime

Wikipedia. (15.05.2013) Original Video Animation. Hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/OVA

[i] (Digital Vector. 2012, s.337)



Din kommentar


Relatert

Tegnende, avkappa og uavhengige hender: Litt japansk filmhistorie

Blogg: Internettverdenskrise og nettnerdens rødmefylte neseblod: Årets filmfaglige seminar i Filmens Hus, «Fokus Japan», i regi av Filmklubbforbundet i samarbeid med UiO og Norsk filmkritikerlag, starta med en komisk audiovisualisering av globale problemstillinger og kulturspesifikke særegenheter.

Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag

Hafu – helt japansk?

Blogg: Den japanske dokumentarfilmen Hafu har tatt Japan med storm og skapt en viktig debatt om det flerkulturelle i et av verdens mest homogene samfunn.


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Syd Field med klare linjer

Z #3 1989: I forkant av kortfilmfestivalen arrangerte Statens Studiesenter for Film et verksted for [...] | kun utdrag

Den hemmelighetsfulle M. Night Shyamalan – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del 2)

Z #4 2007: Etter den eventyrlige suksessen med The Sixth Sense i 1999 var M. Night Shyamalan med ett slag en [...] | kun utdrag

8 regissører om nedleggelsen av Norsk Film

Z #1 2001: Z har spurt 8 norske regissører om deres syn på nedleggelsen. Blant de som reagerer sterkt og [...] | kun utdrag