Av Magnus Høiby-Nikolaisen

Fornuft og følelser i Husbands and Wives

hovedbilde HUSBANDS AND WIVES

Woody Allen har selv vært gjennom to skilsmisser og i hans filmografi fremstår monogamiet som en skjør konstruksjon. Hans filmer er en gjentagende diskusjon av mellommenneskelige relasjoner – der usikkerhet, drifter og impulser skaper en konstant uro i tilværelsen. I Husbands and Wives ser vi Allen i en mer jordnær og voksen utgave. Husbands and Wives er, som tittelen lyder, hans store film om ekteskapet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2015 Bestill nummeret



Relatert

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Z #2 2021: Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Woody Allens «Mord og andre misforståelser» – And we must always remember…

Av Helle Bjerkan

Z #3 1990: «Hvis vi ser oppmerksomt og lenge på en morsom historie, blir den mer og mer trist.» [...] | kun utdrag

Mannefallet

Av Frode Andersen

Z #2 2015: Den sinte hvite mannen vil hjem i Joel Schumachers Falling Down. Men til hva? | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Av Jonny Halberg

Z #4 2021: Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag

Glimt fra gresk filmhistorie

Av Trond Olav Svendsen

Z #4 1987: Et tillegg til Thessalonikirapporten. Gresk filmhistorie i korte trekk, fra 1906 da de første [...] | kun utdrag

Sveits har penger, men ikke til film

Av Jon Iversen

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag