Kunsten å tenke negativt. Tittelsekvensen
Steppenwolfs «The Pusher» i Kunsten å tenke negativt (Breien, 2006).
Musikk til levende bilder er det mest forførende filmmediet har å by på. Treffer man ordentlig kan bilde og musikk smelte sammen til noe genuint, til ren filmatisk nytelse. Jeg har aldri tatt meg bryet med å finne den presise musikalske årsaken til at en låt eller et stykke musikk funker og veldig mye annet ikke gjør det, men slått meg til ro med at jeg kjenner forskjellen. Det har med rytmen å gjøre, en driv i musikken, som får bildene til å flyte fremover og publikum til å lene seg bakover.
I Kunsten å tenke negativt hadde jeg bestemt meg for å bruke allerede eksisterende låter, og til tittelsekvensen hadde jeg funnet den absolutt fetest tenkelige låta: «Almost Cut My Hair» av Crosby, Stills, Nash & Young. En svulstig rock’n roll-låt med en skarp og tung gitarlinje, og knalltøff vokal av David Crosby. Det kledde hovedpersonen Geirr perfekt, med tekstlinjer som «I feel like letting my freak flag fly» mens Geirr rullet omkring i mørket med cowboy-støvlene og det lange håret, tilbakesatt til sitt eget, halvt patetiske ungdomsopprør i mangel på andre løsninger. Låta brakte løs og Geirr var på vei nedover i rullestolheisen. Det kunne ikke bli kulere. Og managementet til Neil Young sa blankt nei. Han spiller som kjent ikke for Pepsi, ei heller for norske filmregissører med gode intensjoner. Så jeg hadde et problem. Jeg måtte finne en erstatning som ville kunne løfte åpningen av filmen til noe bare i nærheten av det jeg hadde med «Almost Cut My Hair». Så jeg lette, hørte, banna og skreik, men ingen låter funka. De var ikke i nærheten engang.
Det var som mørkest da jeg endelig kom på en gammel favorittlåt: «The Pusher» av Steppenwolf. Jeg la den ut på tidslinja. Den tilbakelente, steady rytmen funka til bildene. Den tøffe vokalen og låtas mentale landskap av drugs og rock’n roll tilførte Geirr en akkurat passe dose med tøffhet, og dermed også en slags implisitt humor. Noen gamle kompiser av meg som hadde sittet på gutterommet mitt og gaula til låta i the good old days, og dessuten sett Easy Rider på Cinemateket hvor den også dukker opp, mente teksten ikke var presis nok. Jeg bestemte meg for at det var dem og ikke låta det var noe galt med, og tok sjansen. Og jeg liker å tro at tittelsekvensen endte opp med å gjøre jobben sin; at det ble så filmatisk fett at tilskueren skjønte at filmens forteller visste hva han dreiv med og kunne stoles på, så tilskueren selv kunne lene seg tilbake og slappe av, før historien brakte løs. Men «Almost Cut My Hair»-magi ble det aldri.
Tweet
Relatert
Musikk tel arbe’
Z #1 2015: Om «The Rythm of the night» med Corona i Beau Travail (Claire Denis, 1993) | kun utdrag
Soul til fjells!
Z #1 2015: «The Bar-Keys» med Soul Finger fra Spioner som oss (John Landis, 1985) | kun utdrag
Låten som reddet verden
Z #1 2015: «God Gave Rock’n Roll to You» av KISS i Bill & Teds Bogus Journey (Pete Hewitt, 1991 | kun utdrag
Fra siste Z
Hva er folk horror?
Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag
Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night
Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag
Nasty girls i skrekkfilm
Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag
Fra arkivet
Ikke en rapport fra Venezia
Z #4 1983: Filmskapere kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene finner du de som tar utgangspunktet i [...] | kun utdrag
Haben Sie Angst? Norske stereotypier om tysk kultur
Z #2 2005: At fordommer er utbredte i våre forestillinger om andre kulturer og nasjoner er allment kjent. Problemer oppstår imidlertid når fordommene er så dypt befestet at de dominerer språk og dermed også virkelighetsoppfatning. Er nordmenns syn på tyskere generelt - og tysk kultur spesielt - preget av slike stereotypier? Klarer vi å få øye på landet Tyskland gjennom alle forestillingene om krig, industri, Derrick og porno?
25 vesentlige verk i filmlydens historie
Z #1 2011: Z har satt sammen en liste over 25 filmer som er markante i utviklingen av filmens lydbilde. Listen er på ingen måte uttømmende, men presenterer filmer som i en historisk sammenheng klart markerer lydens viktige rolle, og hvordan dette knytter seg til både teknologi og estetikk.