MIN LILLA SYSTER – Skjønnheten og søsteren

hovedbilde Min lilla syster

 

Min lilla syster er et medrivende ungdomsdrama om søskenkjærlighet i møte med psykisk lidelse.

Å lage en spillefilm om psykisk sykdom er et risikofylt prosjekt med flere fallgruver. Overdramatisering eller konstant eksponering av lidelse kan slite ned publikums sympati med karakterene som lider, gjøre dem fremmede og befeste klisjeer om sykdom – eller i verste fall trivialisere et alvorlig tema.

Den svenske debutanten Sanna Lenken fant innfallsvinkelen til å formidle sin egen erfaring med anoreksi med både alvor, hjerte og humor: Hun spurte sin lillesøster hvordan hun hadde opplevd å ha en søster som slet med anoreksi. Resultatet ble Min lilla syster. Filmen vant Krystallbjørnen for beste film i Berlinalens prestisjefylte Generation Kplus-seksjon, og vi noterer oss med glede at distributøren Arthaus har kjøpt den inn, slik at filmen også vil få et norsk publikum.

min lilla 2 Min lilla syster

 

Søskenparet Katja og Stella har begge vakkert rødt hår, men lite annet til felles: Katja er den høye, grasiøse kunstløperen som vekker oppmerksomhet og får ros fra alle kanter for sitt talent og sin elegante figur. Sammenlignet med henne fremstår lillesøster Stella – for andre og tilsynelatende også for seg selv – som den stygge andungen. Istedenfor å følge egne interesser for biologi og insektliv prøver den sjenerte og klossete jenta å etterape storesøsterens prestasjoner på skøytebanen. Med begrenset suksess. Hun beundrer storesøsterens naturlige eleganse og selvdisiplin, samtidig som hun er sjalu på all den oppmerksomheten som Katja får fra de voksne. Spesielt foreldrene har en tendens til å ta den unge jenta for gitt og skyve henne i bakgrunnen, til fordel for storesøsterens oppmerksomhetsbehov. Noe som skjer gjennom hele filmen – og er spesielt tragisk å betrakte siden denne livlige og uperfekte (ufullkomne) jenta egentlig er litt av en sjarmbombe. Storesøster Katja har selv et kjært og lett ertende forhold til lillesøsteren, men sliter med å være emosjonelt ustabil. Etterhvert som Katjas appetitt svikter og dedikasjonen til treningen øker blir også Stella smittet av Katjas selvforakt og begynner å vakle: Skal hun prøve å gå i storesøsterens fotspor – nekte å spise og bli et vakkert og tynt mennesket? Hun innser heldigvis fort at Katjas adferd har lite å gjøre med selvdisiplin og mye å gjøre med sykdom. Som elleveåring er det allikevel vanskelig å ta de riktige avgjørelsene. Søsterens anoreksi utvikler seg fort, og blir til en ødeleggende kraft både i deres forhold og innad i familien ellers.

MY_SKINNY_SISTER_Trailer-omeu Min lilla syster

 

Spiseforstyrrelser er et viktig og aktuelt tema som har fått overraskende lite behandling på film. Takket være den originale innfallsvinkelen – skildringen fra lillesøsterens perspektiv – får sykdommens fremmarsj en større emosjonell klangbunn. Som publikum blir vi desto mer involvert i Katjas skjebne gjennom å være direkte vitne til Stellas stadig økende bekymring – og etterhvert desperasjon – over søsterens adferd. Kameraet holdes på skuldernivå med Stella, og fanger opp alle nyansene i elleve år gamle Rebecka Josephsons subtile spill. Filmen løftes av hennes imponerende prestasjon. Hun klarer å fylle hvert ansiktsuttrykk med ekspressivitet, og veksler sømløst mellom frustrasjon, omsorg, sjalusi og ømhet. Snarere enn å bli et rent anoreksidrama blir filmen dermed også en rørende skildring av et søskenpars komplekse elsk-hat-dynamikk og av deres forvirrede forsøk på å navigere i ungdommens farvann. Stellas egne famlende tilnærminger til det motsatte kjønn byr også på noen lettere morsomme øyeblikk innimellom de tragiske hendelsene (jenta interesserer seg både for 12-år gamle gutter og 35-år gamle kunstløpinstruktører).Ungdommene besitter en naturlig sjarm og en alvorlig naivitet som minner om de beste ungdomsskildringene – fra Lukas Moodysson til Celine Sciamma. Noe å merke seg, også med tanke på at dette faktisk er regissør Sanna Lenken sin første film.

min lilla



Din kommentar


Relatert

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)

Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag

Hockey feber

Z #4 1983: Ungdommen rammes av en rekke sykdommer for tiden. Vi har notert oss både Saturday night fever, [...] | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Hva gjør en film populær?

Z #4 1995: Den offentlige filmfinansieringen i Norge tilsier at man etterstreber kvalitet og kunstneriske [...] | kun utdrag

Kolstads euforiske De Palma-blikk

Z #4 2015: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad var beryktet for sitt strenge og nedsablende blikk. Men samtidig var det få som kunne bli så begeistret over en film som ham. Brian De Palma var en filmskaper som trykket på alle de riktige kunstneriske knappene hos Kolstad. | kun utdrag

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag