MIN LILLA SYSTER – Skjønnheten og søsteren

hovedbilde Min lilla syster

 

Min lilla syster er et medrivende ungdomsdrama om søskenkjærlighet i møte med psykisk lidelse.

Å lage en spillefilm om psykisk sykdom er et risikofylt prosjekt med flere fallgruver. Overdramatisering eller konstant eksponering av lidelse kan slite ned publikums sympati med karakterene som lider, gjøre dem fremmede og befeste klisjeer om sykdom – eller i verste fall trivialisere et alvorlig tema.

Den svenske debutanten Sanna Lenken fant innfallsvinkelen til å formidle sin egen erfaring med anoreksi med både alvor, hjerte og humor: Hun spurte sin lillesøster hvordan hun hadde opplevd å ha en søster som slet med anoreksi. Resultatet ble Min lilla syster. Filmen vant Krystallbjørnen for beste film i Berlinalens prestisjefylte Generation Kplus-seksjon, og vi noterer oss med glede at distributøren Arthaus har kjøpt den inn, slik at filmen også vil få et norsk publikum.

min lilla 2 Min lilla syster

 

Søskenparet Katja og Stella har begge vakkert rødt hår, men lite annet til felles: Katja er den høye, grasiøse kunstløperen som vekker oppmerksomhet og får ros fra alle kanter for sitt talent og sin elegante figur. Sammenlignet med henne fremstår lillesøster Stella – for andre og tilsynelatende også for seg selv – som den stygge andungen. Istedenfor å følge egne interesser for biologi og insektliv prøver den sjenerte og klossete jenta å etterape storesøsterens prestasjoner på skøytebanen. Med begrenset suksess. Hun beundrer storesøsterens naturlige eleganse og selvdisiplin, samtidig som hun er sjalu på all den oppmerksomheten som Katja får fra de voksne. Spesielt foreldrene har en tendens til å ta den unge jenta for gitt og skyve henne i bakgrunnen, til fordel for storesøsterens oppmerksomhetsbehov. Noe som skjer gjennom hele filmen – og er spesielt tragisk å betrakte siden denne livlige og uperfekte (ufullkomne) jenta egentlig er litt av en sjarmbombe. Storesøster Katja har selv et kjært og lett ertende forhold til lillesøsteren, men sliter med å være emosjonelt ustabil. Etterhvert som Katjas appetitt svikter og dedikasjonen til treningen øker blir også Stella smittet av Katjas selvforakt og begynner å vakle: Skal hun prøve å gå i storesøsterens fotspor – nekte å spise og bli et vakkert og tynt mennesket? Hun innser heldigvis fort at Katjas adferd har lite å gjøre med selvdisiplin og mye å gjøre med sykdom. Som elleveåring er det allikevel vanskelig å ta de riktige avgjørelsene. Søsterens anoreksi utvikler seg fort, og blir til en ødeleggende kraft både i deres forhold og innad i familien ellers.

MY_SKINNY_SISTER_Trailer-omeu Min lilla syster

 

Spiseforstyrrelser er et viktig og aktuelt tema som har fått overraskende lite behandling på film. Takket være den originale innfallsvinkelen – skildringen fra lillesøsterens perspektiv – får sykdommens fremmarsj en større emosjonell klangbunn. Som publikum blir vi desto mer involvert i Katjas skjebne gjennom å være direkte vitne til Stellas stadig økende bekymring – og etterhvert desperasjon – over søsterens adferd. Kameraet holdes på skuldernivå med Stella, og fanger opp alle nyansene i elleve år gamle Rebecka Josephsons subtile spill. Filmen løftes av hennes imponerende prestasjon. Hun klarer å fylle hvert ansiktsuttrykk med ekspressivitet, og veksler sømløst mellom frustrasjon, omsorg, sjalusi og ømhet. Snarere enn å bli et rent anoreksidrama blir filmen dermed også en rørende skildring av et søskenpars komplekse elsk-hat-dynamikk og av deres forvirrede forsøk på å navigere i ungdommens farvann. Stellas egne famlende tilnærminger til det motsatte kjønn byr også på noen lettere morsomme øyeblikk innimellom de tragiske hendelsene (jenta interesserer seg både for 12-år gamle gutter og 35-år gamle kunstløpinstruktører).Ungdommene besitter en naturlig sjarm og en alvorlig naivitet som minner om de beste ungdomsskildringene – fra Lukas Moodysson til Celine Sciamma. Noe å merke seg, også med tanke på at dette faktisk er regissør Sanna Lenken sin første film.

min lilla



Din kommentar


Relatert

Team Hurricane

Blogg: Blåst av gårde av dansk debutfilm.

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)

Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag

Lærde nerder

Blogg: De morsomste og mest solide filmene for tida handler om boksmarte, veslevoksne tenåringsjenter som baler med å finne ut hvem de er.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»

Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.

En historie med skitten smak

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Z #1 2016: Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.