Uavhengige piksler i Århus

hovedbilde22

Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige kortfilmen. 17. – 19. oktober utspiller Aarhus Independent Pixels seg i den danske byen som alltid har hatt et sterkt kunst- og filmmiljø.

Det er ikke en hvilken som helst film som kan delta på denne festivalen. Man kan ikke ha mottatt finansiering til filmen fra kommersielle sponsorer eller ordinære fond. Filmenes budsjett kan ikke overstige 10 000 Euro for filmer opp til 30 minutter eller 5 000 Euro for de kort korte filmene på inntil 5 minutter.

Det skal vises verk av opp til 150 forskjellige fotografer og filmskapere under festivalen og rundt 40 vil bli valgt ut til å delta i konkurranse. Det skal deles ut priser til best korte kortfilm, beste lange kortfilm, beste foto og beste fotoserie.

aarhus

Festivalen arrangeres i nært samarbeid med Kunstakademiet i Århus og er nok et eksempel på hvordan filmkunsten og den tradisjonelle billedkunsten nå nærmer seg hverandre. Den digitale teknologien har gjort det både enklere og billigere å produsere film av teknisk god kvalitet. Det har også gjort filmen til et medium som kan brukes mer på linje med andre kunstformer som ikke stiller store krav til kapitalinnsats på lik linje som litteratur, oljemaling og andre, i utgangspunktet, mindre økonomisk krevende uttrykk.

Det er liten tvil om at digitaliseringen av filmmediet vil få store konsekvenser for filmskaping framover. Film kan nå brukes av alle og på utallige måter, og det er klart at vi foreløpig ikke har sett mer enn begynnelsen på et paradigmeskifte.

Også på distribusjonsområdet har det skjedd en revolusjon med utbredelsen av internett, og utvilsomt har vi heller ikke her sett de fulle konsekvenser av teknologien. Den tradisjonelle filmbransjen er stadig på leting etter optimale kanaler for å sikre pengestrømmen fra publikum, men samtidig åpner teknologien for muligheten til å nå bredt ut med uttrykk som ikke nødvendigvis er avhengig av store inntekter eller har økonomiske siktemål.

aarhus2

Sånn sett kunne en tenke seg at det ikke lenger er nødvendig å arrangere filmfestivaler der folk er fysisk til stede. Det er allerede en rekke ”filmfestivaler” på nettet. Mangelen på direkte kontakt med andre mennesker er likevel et av de største paradoksene ved elektronisk og digital kommunikasjon. Den engelske forfatteren Lawrence Durrell utnevnte allerede på 1930-tallet telefonen til ”vår tids” største symbol på manglende kommunikasjon. Nå har vi fått mange flere symboler. Sånn sett er det likevel ikke så merkelig at en fremtidsrettet foto og filmfestival har funnet et geografisk sted for sin tilstedeværelse. I tillegg til filmvisninger vil Aarhus Independent Pixels by på både workshops, møte med kunstnere og foredrag. Århus er kanskje stedet å være i oktober?

Z filmtidsskrift er en av festivalens mediepartnere. Vi ønsker våre danske samarbeidspartnere lykke til med arrangementet.



Din kommentar


Relatert

Helsinki- Reykjavik

Blogg: Det blir stadig flere filmfestivaler her i Norge, og våre nordiske naboland har også mye fint å by på. I høst har jeg besøkt de internasjonale festivalene i både Helsinki og Reykjavik som anmelder.

Friheten i det faktiske

Blogg: Hvordan skal vi forstå idéen om animert dokumentar? Under årets Dokfilm i Volda ble spørsmålet via et eget seminar og aktualisert av en Norman McLaren-utstilling.

Filmpust i to kortfilmer: River Plate og As Ondas

Blogg: To filmer fra årets program i Grimstad dreier seg om noe så basalt som pusting. Måten de er laget på får meg til å tenke på en films klippeteknikk som et slags åndedrett eller pustemåte.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

På kant med genrens konvensjoner

Z #1 1989: Oddvar Einarsons Karachi er uten tvil lettest å lese som en kriminalhistorie laget for å fange [...] | kun utdrag

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Fraværets estetikk – Om forfatteren og regissøren Marguerite Duras

Z #2 1983: Tross Marguerite Duras’ store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det [...] | kun utdrag