Min barnekamp
Lille frk Norge
De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag
Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982
«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag
Fra politisk pamflett til klassiker
Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag
Fra arkivet
En time med Atom
Z #3 1990: Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 [...] | kun utdrag
Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag
Frykten for forfølgelse
Z #1 2019: Representerer Coen-filmene noe særegent jødisk? Einar Aarvig i samtale med filmskaper og førsteamanuensis Nina Grünfeld om A Serious Man.
