«This never happened to the other fellow» – Mitt møte med James Bond

Er man fortsatt nerd om man er opptatt av en actionhelt?Jeg må ha vært rundt 6 år gammel da jeg så On Her Majesty’s Secret Service for første gang. Opplevelsen gjorde et ufattelig stort inntrykk. Jeg vil anslå at jeg har sett hver eneste Bond-film omtrent 25 ganger. Men Bond-interessen min stopper ikke der.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2013 Bestill nummeret

Relatert

James Bond – Med rett til å leve

Av Morten Steingrimsen

Blogg: I snart 50 år har James Bond preget kinolerretet. Kan Bonds aktualitet forklares med evnen til å tilpasse seg uten å miste sin egenart? Zs Morten Steingrimsen har snakket med Vegard Larsen, Erlend Loe og Bond-entusiast John Berge om fenomenet James Bond.

James Bond er en uoffisiell Lemmy Caution

Av Tito Pannaggi

Blogg: Så er det på’n med Bond igjen. Men, hvor hadde Bond røttene sine? Er den franske Giftblomsten (1953) med Eddie Constantine den første «uoffisielle» Bond-filmen eller er Bond en uoffisiell Lemmy Caution?

Å studere sin interesse: Mitt liv som Whedonite

Av Gry Rustad

Z #4 2013: Å være fan av noe betyr ikke at man mister sin kritiske sans. Å studere sin TV-interesse i faglig sammenheng kan gjøre at man liker noe enda bedre - og til og med legge grunnlag for en hel akademisk karriere. | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Av Chloé Faulkner

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Av Atle Hunnes Isaksen, Gunnar Iversen, Jon Iversen, Endre Eidsaa Larsen, Ingrid Rommetveit, Marte Stapnes

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag

Fra arkivet

Rytmesans

Av Le LD Nguyen

Z #2 2016: Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag