Sansing, sex og innlevelse på Filmens hus

The New World

Helgen 5. og 6. oktober foregår et filmseminar litt utenom det vanlige i Filmens hus. Her vil fagfolk som Eskil Vogt fra regissørsiden og Linda Williams fra filmforskningsfronten belyse de mer emosjonelle og sansemessige sidene ved filmopplevelsen.

Å bli berørt er jo en av hovedgledene ved enhver filmopplevelse. Etter mange år med fokus på fornuftens rolle i filmopplevelsen som akademisk hovedtrend (frontet f. eks. gjennom David Bordwell og hans kognitivistiske teorier), har også filmvitenskapen fått et øye opp for dette «uvitenskapelige» aspektet og dets betydning for filmopplevelsen. De rent sansemessige aspektene har kommet i fokus og er blitt hotte forskningsfelt.

Nettopp de sansemessige sidene ved filmopplevelsen blir altså tema for høstens store filmseminar der blant annet en av verdens mest anerkjente filmvitere, Linda Williams, innleder. Williams er professor ved University of California. Hun har skrevet en rekke sentrale bøker innenfor filmforsking, blant annet Hard Core: Power, Pleasure and the Frenzy of the Visible (University of California Press, 1989) og Screening Sex (Duke University Press, 2008). Hun har også redigert en rekke bøker innenfor sitt fagområde og jobber for tiden med en bok om TV-serien The Wire.

Selv fikk jeg oppleve Linda Williams som foreleser på et seminar i Lund, og har vel sjelden hørt en så spenstig formidler fra akademikerfronten. Da snakket hun ut fra bok hun har skrevet om hardporno (for så vidt, også, et temmelig heftig emne på filmviterfronten). På seminaret i år vil hun dele sine aller ferskeste tanker om melodrama (en genre som i hvert fall setter følelsene i sving). Videre vil hun, med bakgrunn i boken Screening Sex, om framstillingen av sex og seksualitet på film opp gjennom tidene, ta for seg den japanske regissøren Oshimas banebrytende Sansenes rike (en film som faktisk var forbudt i Norge fram til 2001). Filmen vises selvsagt i sin helhet på seminaret.

Tarja Laine, opprinnelig fra Finland, men nå assisterende professor på institutt for filmstudier ved universitetet i Amsterdam, er seminarets andre hovedforeleser. Hun vil holde et innlegg med tittelen Cinematic Emotions and the Uncanny Sublime. Laine er enda en ener på sitt fagfelt og har skrevet bøkene Feeling Cinema: Emotional Dynamics in Film Studies (2011) og Shame and Desire: Emotion, Intersubjectivity, Cinema (2007).

blind

Z har – som mange andre – store forventninger til Eskil Vogts kommende film Blind. Også Vogt kommer til seminaret og vil fortelle om hvordan han har jobbet filmatisk med å formidle en blind persons univers. Han lover også å vise klipp fra filmen.

Og: hvis man skal snakke om sansemessige filmopplevelser: Det er vel få filmskapere som klarer å lage så estetisk, mystisk, vakre, særpregede filmer som Terrence Malick. I den ellers omdiskuterte The New World (mesterverk eller katastrofe? Meningene er delt, men du kan se den selv og vurdere), kan man i hvert fall nesten kjenne vinden i ansiktet når den nye verdenen skildres.  Nadege Lourme Bauer-Hanssen tar for seg Malicks unike filmatiske univers i sitt bidrag under seminaret.

Mer info finner du her

OBS: Innlederne er kjente som flinke formidlere som kan popularisere, så her skal det ikke trenges noen medievitenskapelig bakgrunn for å henge med i svingene. Seminaret arrangeres av Norsk filmklubbforbund (Zs utgiver) i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og Norsk filmkritikerlag.

IMG_7391.CR2

 



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Med ørkenvind i seilene

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Z #3 2023: Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag