Grimstad ’13: Filmbransjens ønskeliste

hovedbilde13

Norsk film har aldri vært bedre. Men, det står mange utfordringer i kø for en entusiastisk filmbransje kom det fram under en høring på årets kortfilmfestival i Grimstad.

Regjeringens første kulturløft har gitt en 67 % økning av bevilgningene til norsk filmproduksjon, det er 17 prosent over gjennomsnittet for kulturen som helhet. Det produseres flere filmer og mer tv drama i Norge nå enn noensinne, men likevel er det fullt av utfordringer å ta tak i om en skal tro innspillene fra filmbransjen på kortfilmfestivalens ekstraordinære innspillseminar til kulturløftet 3. Seminaret var annonsert med en tilstedeværende kulturminister, men forsamlingen måtte, når det kom til stykke, ta til takke med en arbeidsløs skuespiller som livnærer seg som politiker og byråkrat i ministerens departement. Han fremstod likevel som en godt informert og velvillig tilhører til ønsker og krav fra filmbransjens aktører. Og det er ikke småtteri som bør rettes opp påpekte representanter for filmskaperne og bransjen.

Produsentene ønsket ytterligere satsing på private produsenter, etterhåndsstøtte og regionale filmsentre. De var dessuten opptatt av at det kulturelle unntaket i handelsavtalene til EU blir opprettholdt.

Filmforbundet, og dermed de ansatte i bransjen, ønsket trygge og forutsigbare arbeidsforhold, lønn man kan leve av og sikring av opphavspersonenes rettigheter. De var videre opptatt av internasjonale samarbeidsprosjekter som også kan gi norske arbeidsplasser i utenlandske filmer. Her fikk de følge av norske filmregissører som ser sine rettigheter truet i NORWACO-konflikten. Også skuespillerforbundet var på banen på vegne av sine 1200 medlemmer. De pekte på skjev kjønnsfordeling i bransjen og manglende roller for etniske minoriteter, kvinner og generelt personer over 50 år, det savnes rett og slett et mangfold i spillefilm og tv-drama, slik skuespillerne ser det.

Dramatikerforbundet beklaget ensidig fokus på besøkstall som viktigste suksesskriterium i bransjen og etterlyste kunstnerisk kvalitet og nyskaping som like relevante variabler. Produsentene har for stor definisjonsmakt mente dramatikerne og viste til Spielbergs spådom om den amerikanske filmbransjens mulige kollaps. Kort- og dokumentarfilm representerer kunstnerisk frihet, kreativitet og mangfold og må prioriteres konkluderte dramatikerne.

Samiske filmskapere minnet om faren for at samisk språk skal dø ut og fikk støtte fra produsentforeningen i kravet om at minst en samiskspråklig spillefilm bør produseres hvert år. Det er store planer om et felles nordisk samisk filminstitutt så her står utfordringer og muligheter i kø.

Catilina

Innspillene fra enkeltpersoner i bransjen for øvrig viste at mange var opptatt av å oppnå lønns- og arbeidsforhold som i hvert fall likner på dem man finner i andre yrker. Samtidig pekte mange på nettopp den kunstneriske friheten og filmens likeverdige rolle blant de øvrige kunstartene som forhold av stor viktighet. Flere var opptatt av visningsarenaer for filmkunst som supplement til et mer og mer kommersielt drevet kinosystem. Og mens produsentforeningen pekte på at filmproduksjon var forutsetningen for senere formidling, ble det fra formidlingshold påpekt at formidling på samme måte er en forutsetning for at filmene skal nå sitt publikum og dermed for at det skal være noen vits i å lage dem.

Mange merker nå at outsourcing av fagfunksjoner i bransjen er en ny utfordring for høykostlandet Norge. Spesielt har arbeidskrevende animasjonsoppgaver i stadig større grad blitt satt ut til land med lavere kostnader. Filmfolk opplever det som positivt å arbeide med kolleger fra ulike land, men som svært problematisk om alle oppgavene som har sikret rekruttering og kompetanse i det norske filmmiljøet nå skal settes ut til land med lavere lønnsnivå.

Av mer generelle ønsker fra bransjerepresentantene er kravet om 16 % av støttemidlene til dokumentarfilm og at midlene til produksjon av kortfilm fordobles. Folk ønsket dessuten enklere rutiner for søknader om støtte til kortfilm og oppmykning av produsentkravet til utvikling av spillefilmprosjekter. Kortfilmfestivalen var fornøyd med sin status som knutepunktfestival, men ønsket flere knutepunktfestivaler på filmområdet. Flere savnet også en klarere offentlig politikk på området filmbevaring inklusive formidling av den norske filmarven. Kanskje har vi en langt rikere filmarv å se tilbake på enn man umiddelbart kan få inntrykk av?

Så, det var litt av en smørbrødliste den utsendte skuespillerpolitikeren fikk med seg tilbake til kulturministeren. Alt lar seg kanskje ikke løse i en bransje som alltid har, og antagelig alltid vil, tiltrekke seg flere folk enn det er jobb til. Men, det er en bransje som bobler av kreativitet og entusiasme. Noe filmlerretene i Grimstad bærer bud om i disse dager.



Din kommentar


Relatert

Kortfilmblogg: Etter Grimstad 2012

Blogg: Hvorfor var folk så lite fornøyd med de norske kortfilmene i Grimstad i år? Skal vi skylde på festivalen, filmskaperne, produksjonsforholdene eller tar kritikerne feil?

Kortfilmfestivalen i Grimstad 1994

Z #3 1994: Anmeldelser av årets norske kortfilmer. | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2007

Z #3 2007: | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmkritikermanifest

Z #2 2016: Ut av det blå fikk jeg tilbud om å bli filmanmelder på heltid. NRK kastet meg ut på et felt jeg strengt tatt ikke hadde andre forutsetninger for å takle enn en stor filminteresse og formidlingsevne på radio. Du synes det er litt rart? Vel, avdøde Roger Ebert ble filmkritiker i Chicago Sun-Times på omtrent samme måte, uten sammenligning for øvrig. | kun utdrag

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag

Det gode, det tvilsomme og det direkte heslige – byarkitektur i filmens speil

Z #2 2012: Bjørn Sørenssen guider oss gjennom storbyarkitekturens filmatiske utopier og dystopier, drømmer og realiteter. | kun utdrag