Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise – og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2013 Bestill nummeret

Relatert

En levende tradisjon? Kanondebatt ved filmens hundreårsmerke

Av Bjørn Hovde

Z #3 1997: Interessen omkring det kanoniske er blomstret opp i en tid preget av søken etter [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm – et historisk blikk

Av Jan Erik Holst

Z #3 2003: Artikkelforfatteren holder på med en bok som skal omhandle norsk filmhistorie etter at Sigurd [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Av Gunnar Iversen

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Fra arkivet

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Z #2 2021: Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag