ARTHOUSE-KINO I OSLO?
Salget av Oslo-kinoen er blitt et rått spill om kino-Norge og det antydes endog at en av konkurrentene har satt ut rykter om salg av SF Kino til et grådig investeringsselskap. Kampen står om et nytt privat kinomonopol, Men, kanskje kommer det noe godt ut av catfighten?
- Oslo Kino kjemper en intern kamp for å slippe å bli spist av kjempestore SF Kino.
- SF Kino kjemper kanskje eller kanskje ikke for eller i mot å bli kjøpt av et multinasjonalt investeringsselskap.
- Mange av Oslos politikerne har litt dårlig samvittighet for kinosalget
- Digitaliseringen har gitt bestselgerne større plass på vanlige kinoer
- Som et biprodukt av dette kan Oslo få sin etterlengtede arthouse-kino.
Ryktene flyr rundt salget av Oslo Kino, for den som får kjøpt selskapet får samtidig inngangsbillett til det nye norske kinomonopolet.
Salget av Oslo-kinoen er blitt et rått spill om kino-Norge og det antydes at det er en av konkurrentene som har satt ut ryktene om et eventuelt salg av SF Kino til et investeringsselskap. For SF er opplagt den heteste tilbyderen i kampen for kinomonopolet. Selskapet har allerede et stort kinonettverk rundt i landet og kjøpte nylig 49 % av aksjene i Bergen kino, landets nest største kinobedrift.
En av godbitene SF lokker med i sitt tilbud om å kjøpe Oslo Kino er et løfte om å bidra til at det blir startet en arthouse-kino i hovedstaden. I så fall blir det landets første.
Arthaus, en ideell privat stiftelse som står for en vesentlig del av kvalitetsfilm-importen til norske kinoer, har lenge jobbet for å få startet en slik kino. I fjor gikk Fritt Ord inn med midler til å utrede mulighetene for å få prosjektet på beina. Og det ser ut til at timingen nå er perfekt for å få et filmens tempel i gang. Ved siden av Arthaus er blant andre Film Fra Sør-festivalen og Oslo Dokumentarkino mulige samarbeidspartnere i prosjektet og med SF på laget kan profesjonalitet og økonomiske muskler være sikret.
Skjønt, private investorer vil neppe sette i gang et slikt kulturprosjekt uten offentlig støtte? Nei, men mye tyder på at den offentlige støtten også vil tilflyte prosjektet. Etter års hardkjør med kommersialisering av Oslo Kino for å gjøre den til et fetest mulig salgsobjekt, forstår mange politikere at det er på tide å rette opp et frynsete rykte med noen kulturkroner. Mens man hardnakket har kunnet hevde at kino er business og ikke kultur, er det ikke like lett å bruke samme argumentet overfor filmene som vil noe mer en bare å være underholdning, gi spenning og tidtrøyte. Filmkunst, film som gir åndelig og intellektuell påfyll, film som utfordrer, er ofte mindre økonomisk bærekraftige. De er likevel viktige både for samfunnet og publikum. Det er nok stor enighet om dette også blant Oslos kommunepolitikere.
Og hvor i byen kan vi vente at kulturkinoen dukker opp? Siden ingenting formelt er avgjort er det umulig å si noe sikkert. Tidligere Felix kino på Aker brygge har vært nevnt som en mulighet, det samme er Vika kino som nå er stengt for ombygging. Mest sannsynlige alternativ skal imidlertid være et sted langs Akerselva, kanskje i nærheten av DogA og Dansens hus.
Både privatiseringen av de største kinoene, den nettopp gjennomførte digitaliseringen og framveksten av nye distribusjonsformer er i ferd med å endre mye i kino-Norge. Bestselgerne får større tumleplass både på små og store kinoer. Behovet for den alternative kinoen øker. Filmklubber og cinematek merker allerede økt interesse og egne arthouse-kinoer vil nok være en realitet i flere norske byer om ikke lenge. Et slags filmens svar på litteraturhusbølgen.
Bildet: Kinoen THE EYE åpnet nylig i amsterdam, kan noe slikt være tenkelig i Oslo, det matcher jo operaen?
Tweet
Relatert
EGENTLIG EN BLOGG OM KUNSTFILM PÅ KINO, MEN EN DEL PREIK OM DIGITAL KINO FØRST
Blogg: Zs blogger har vært på symposiet «Kunst er best på kino» i den nye Kunstnernes hus Kino i Oslo.
KAMPEN OM KINO-NORGE
Blogg: Oslo kino styrker seg med innkjøp av filmdistributør. Vi venter spent på neste trekk fra konkurrenter i inn- og utland, staten og kommunene. På kino kan hva som helst skje.
5 på kino
Z #4 2010: Fem spørsmål til fem sentrale personligheter innen norsk film- og kinopolitikk: Stein Roger Bull, John M. Jacobsen, Lene Løken, Martha Otte og Nina Refseth | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Fassbinder: Opprør og melodrama
Z #4 2019: Rainer Werner Fassbinders filmer diskuterte og refset sin samtid, men var ikke ment å være sosialrealistiske gjengivelser av virkeligheten. | kun utdrag
Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag
Pulverisert av lyset – om Egil Haraldsens filmplakater
Z #2 2002: Det måtte begynne med et spørsmål. "Men hva er egentlig en filmplakat?" | kun utdrag