Anders Danielsen Lie – en modell for et menneske

hovedbilde oslo til nett

I Anders Danielsen Lies strålende lille karriere, bestående av kun tre hovedroller, kan man følge hans utvikling fra å være skuespiller til å bli en modell for et menneske av bressonsk kaliber.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2013 Bestill nummeret



Relatert

En djevel på detaljer – Anders Baasmo Christiansen

Z #1 2013: Han har vist ar han behersker biroller som sosial kompis og hovedrollen som lavmælt spritdrikker med sosial angst. Men ser man nærmere på noen av Anders Baasmo Christiansens roller blir det klart at han er klar for mye mer. | kun utdrag

Triers Oslo

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag

3 filmskapere i Grimstad: intervjuer med Eskil Vogt, Margreth Olin og Torill Kove

Z #3 2006: Eskil Vogt Ein er van med å sjå kunstnarisk ambisiøse prosjekt frå Eskil Vogt si hand. Både [...]


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Har dansk film stagnert?

Z #4 2009: Jeg ønsker ikke å sette dansk film i et uflatterende lys – til det har den for mange gode [...] | kun utdrag

Kardemomme by: Utopi med plassmangel

Z #3 1988: Med hjelp av Thorbjørn Egner har Bente Erichsen forsøkt å overføre en unik og populær utopi [...] | kun utdrag

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag