Alle kan gjøre det!

Eller: Hvordan bli en populær og kritikerrost skuespiller i storslåtte, Oscar-nominerte filmer uten å bli født inn i den norske filmadelen, ha relevant utdanning eller være en method actende gærning

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2013 Bestill nummeret

Relatert

Det er ingen som kommer til å savne meg

Av Victoria Fossum Kielland

Z #1 2013: Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde.

Bjørn Floberg – mer mann enn metode

Av Gaute Brochmann

Z #1 2013: Det suverene ligger i det Bjørn Floberg alltid tar med seg til rollen, og ikke klarer å skjule.

Anne Marit Jacobsen – skuespiller

Av Dag Johan Haugerud

Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag