Mobilfilm og andre digitale fristelser

Flertallet har på en måte alltid hatt rett og svaret er at makelighet går foran kvalitet, men alle behøver jo ikke være enige. Derfor anbefaler jeg kino framfor godstolen hjemme (PS: Lørdag 3. november er Den Store Kinodagen)

Jeg må innrømme at jeg ofte tar feil når det gjelder å vurdere mine medmenneskers kvalitet-kontra- makelighets-ratio. Jeg har vel også litt overdrevne forestillinger om egen fortreffelighet når det gjelder å velge kvalitet framfor det makelige. Jeg tenker da på hvordan dette har påvirket måten vi velger å oppleve film på. I over 100 år er filmopplevelsen blitt brakt til oss på kino via et fysisk medium. Den såkalte 35mm filmen var helt til de siste årene dominerende når det gjaldt både produksjon og visning. Etter ca. 50 år med 35mm film fikk vi det såkalte fjernsynet. Til å begynne med en flimrete liten boks, som i likhet med 35mm filmene fra filmens barndom bare kunne gjengi bilder i nyansene svart og hvitt. Innføringen av fjernsynet førte, i løpet av en tiårsperiode, likevel til at kinobesøket i verden sank enormt. Og dette skjedde definitivt ikke fordi kvaliteten på tv-bildene var bedre eller at innholdet holdt høyere kvalitet enn kinofilmen. Det skjedde heller ikke fordi selve fjernsynsapparatet var billigere i innkjøp og drift enn det folk vanligvis brukte på kinobesøk. Det skjedde fordi fjernsynet gav oss den dårlige audiovisuelle opplevelsen rett hjem i stua der vi kunne synke ned i sofaen og feite oss opp på øl og potetgull. En seier til makeligheten.

Etter hvert konverterte fjernsynsmediet til farger, i første omgang ikke til de flotte fargene vi kjente fra kinofilmen, men til blasse flimrete farger oppmarsjert på tydelige linjer i bildet. Spesielt det amerikanske NTSC-fargesystemet kunne være en lidelse å beskue, europeiske PAL var hakket bedre.

Neste skritt på veien var videokassetten. Tilgangen på film utenom kino økte radikalt med oppfinnelsen av videokassetten der verden, via diverse konkurrerende systemer i løpet av 1980-tallet, entes om den såkalte VHS kassetten. Og det var slett ikke videosystemet med den beste billedgjengivelsen som fikk gjennomslag.

Først med DVD plata kom en tydelig bedring av bildekvaliteten på tv-vist film. Så har det gått slag i slag med kvalitetsforbedringer: Digitale flatskjermer i stort format, Blu-ray og HD-tv. Ja, digitale visninger er nå blitt så bra at de er tatt i bruk på kinoene også, med enda bedre oppløsning og lyd enn på hjemmeskjermen selvfølgelig.

Så da er det på tide med litt kvalitetsforringelse igjen. Nedlastning og streaming av film via nettet er den nye salgskanalen. Igjen skal det tjenes penger på vår hang til det makelige. Helst skal det lastes ned til mobiltelefon slik at bilde og lyd igjen gir et lavmål av kvalitet til opplevelsen.  Så tar vi det derfra, sikkert med nye små forbedringer som sikrer kontinuerlig konsum av stadig nye digitale dingser.

Meningen med dette sukket av en blogg er selvsagt å slå et slag for den gode gammeldagse kinoopplevelsen, analog eller digital, som stadig gir oss den beste audiovisuelle opplevelsen man kan få utenfor virkeligheten. Rett nok kan man bli utsatt for forstyrrelser og popcorn-knasking av medmenneskene på kino, men stort verre enn forstyrrelsene der man sitter og forsøker å se mobilfilm på buss og trikk er det vel ikke. Og godstolen hjemme, den sitter du nok altfor mye i som det er. Velkommen på kino.

(Hovedbildet er lånt fra Film fra Sør)



Din kommentar


Relatert

Kinomonopolet privatiseres?

Blogg: Kinoene kjeder seg. En grunnlovsendring har begrenset kommunenes mulighet til å nekte noen kinokonsesjon. Svensk Filmindustri vil erobre det norske kinomarkedet. I Oslo rustes det til kinokamp, og den vil bli dyr.

Svimlende gjensyn – forbigått eller feiret ved fylte femti

Blogg: Mens noen – antatte - mesterverk blir restaurert og relansert på kino ved fylte femti år, blir andre forvist til visninger på tv, dvd og alternative visningsarenaer. Zs skribent Marius Lyngar setter fokus på noen forbigåtte jubileumsklassikere.

Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning

Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Allerede sett. Om filmatiske ekfraser og remedierte stillbilder

Z #1 2006: Pike med perleøredobb av Peter Webber er en film som viser oss malerier og fotografier vi har sett [...] | kun utdrag

Kvitebjørn kong Valemon

Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag

Tryllelygten – Et dansk skrift om tidens filmteorier

Z #4 1991: Filmstudenter har ikke vært bortskjemt med litteratur på et skandinavisk språk. Nå har danskene [...] | kun utdrag