Dokumentarfilmskaperen Chris Marker er død

En av verdens mest nyskapende og respekterte dokumentarfilmskapere døde den 30. juli, 91 år gammel. Marker har siden 1950-årene vært en sentral skikkelse i fransk kulturliv og i det internasjonale dokumentarfilmmiljøet. Han tilhørte det såkalte Rive Gauche kunstnermiljøet i Paris, sammen med filmskapere som Alain Resnais, Agnès Varda og forfatteren Marguerite Duras. På 50-tallet skrev han jevnlig for tidsskriftet Cahiers du Cinema og ble på mange måter en del av den nye bølgen i fransk film som slo inn på slutten av 1950-tallet.

Svært få av Markers filmer har vært vist i Norge, men hans kanskje mest kjente film La Jetée (Terrassen, 1962) – en eksperimentell fiksjonsfilm- har vært tilgjengelig fra den norske distributøren Action film og er vist i en rekke filmklubber. På 60- og 70-tallet var Marker svært engasjert på venstresiden i politikken og hans filmer som Langt fra Vietnam (1957) og Cuba, Si! (1961) ble ofte vist i norske filmklubber i kjølvannet av det såkalte ungdomsopprøret i 1968.  I 1955 laget Marker filmen AK om den japanske filmregissøren Akira Kurosawa, også den ble vist i en rekke norske filmklubber.

Marker startet sin yrkeskarriere som journalist og fotograf. Hans første dokumentarfilm kom i 1952 og skildret sommerolympiaden i Helsinki samme år. Fotografiet skulle bli svært sentralt i Markers filmer. Hans meste kjente verk, La Jetée, har bare en eneste levende bildesekvens, filmen for øvrig består av stillbilder. Marker er en av ganske få dokumentarfilmere som er representert i filmhistoriens topp 50-liste, men da nettopp med La Jetee. Det er nesten ironisk at en av Markers favorittfilmer var Hitchcocks Vertigo, filmen som nylig ble kåret som nummer én på den samme lista.” Vertigo er den eneste filmen som har vært i stand til å skildre umulige, minner, gale minner”, sa Marker om den topprangerte filmen.

Selv om Marker av de fleste regnes som en dokumentarist ligger hans essayistiske filmer ofte nærmere fiksjonsfilmen, for ikke å si stillbildet. Han ble i en periode sterkt kritisert av dokumentarister som ønsket en mer «realistisk» filmstil der filmskaperen bare registrerte en mest mulig objektiv virkelighet. Marker selv tok etter hvert avstand til hele filmmediet og laget i 2008,  sammen med den østerrikske arkitekten Max Moswitzer, en virtuell utstilling i Zürich under tittelen «Farvel til filmen».  Blant dokumentarfilmskapere i hele verden, også i Norge, hylles Marker nå likevel som en nyskaper og inspirator, som en av dokumentarfilmens alle største navn gjennom tidene.

Den mediesky Marker sluttet aldri med å utfolde sin kunstneriske kreativitet. På sine eldre dager eksperimenterte han mye med multimediale uttrykk. Han elsket katter og påstod at han var født i Mongolias hovedstad Ulan Bator.

Les mer om Chris Marker: Wikipedia, Scottish Documentary Blog.
Jonathan Rosenbaum om Sans Soleil



Din kommentar


Relatert

Kosmorama-rapport: hybridfilm

Blogg: Hva er det som skiller dokumentar fra fiksjon?
Noen regissører driter i dette spørsmålet. Andre fordyper seg i det. Ja, kanskje lar de til og med spørsmålet bli en integrert del av sine filmer. Uansett er det et spørsmål som virker særlig presserende nå om dagen. Vi lever i en tid med så mye hvileløs audiovisuell «realitet» at autensitet og kunstighet, fakta og oppspinn, ser ut til å forsvinne inn i hverandre.

Belleville Baby (2013) – Film som hukommelse

Blogg: Tenk deg at du en dag får en telefon fra en du ikke har sett på nesten ti år. En som den gangen simpelthen forsvant, uten et ord, uten forklaring, og som ikke har latt høre fra seg siden. En du elsket, men ikke vet noen ting om. Dette er utgangspunktet for Belleville Baby.

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen

Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag


Fra siste Z

Film og kritikk som samtale

Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil? | kun utdrag

Kunsten å se film på jobben

I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

Birken med kjøttøks

Actionscener, snø og skjegg holder internasjonal klasse. Replikker, spill, kvinneroller og regi holder ikke mål. | kun utdrag


Fra arkivet

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.

Årets prisvinnere i Grimstad

Z #3 2009: | kun utdrag

En javaneser i en multikulturell verden – Garin Nugrohos filmer og politiske endringer i det nye Indonesia.

Z #1 2010: Garin Nugroho er en av de viktigste ikke-vestlige filmregissørene i nyere tid. Denne teksten gir en gjennomgang av et utvalg av hans til nå ti spillefilmer, og ser også disse i forhold til hans dokumentarfilmproduksjon.