Dokumentarfilmskaperen Chris Marker er død

En av verdens mest nyskapende og respekterte dokumentarfilmskapere døde den 30. juli, 91 år gammel. Marker har siden 1950-årene vært en sentral skikkelse i fransk kulturliv og i det internasjonale dokumentarfilmmiljøet. Han tilhørte det såkalte Rive Gauche kunstnermiljøet i Paris, sammen med filmskapere som Alain Resnais, Agnès Varda og forfatteren Marguerite Duras. På 50-tallet skrev han jevnlig for tidsskriftet Cahiers du Cinema og ble på mange måter en del av den nye bølgen i fransk film som slo inn på slutten av 1950-tallet.

Svært få av Markers filmer har vært vist i Norge, men hans kanskje mest kjente film La Jetée (Terrassen, 1962) – en eksperimentell fiksjonsfilm- har vært tilgjengelig fra den norske distributøren Action film og er vist i en rekke filmklubber. På 60- og 70-tallet var Marker svært engasjert på venstresiden i politikken og hans filmer som Langt fra Vietnam (1957) og Cuba, Si! (1961) ble ofte vist i norske filmklubber i kjølvannet av det såkalte ungdomsopprøret i 1968.  I 1955 laget Marker filmen AK om den japanske filmregissøren Akira Kurosawa, også den ble vist i en rekke norske filmklubber.

Marker startet sin yrkeskarriere som journalist og fotograf. Hans første dokumentarfilm kom i 1952 og skildret sommerolympiaden i Helsinki samme år. Fotografiet skulle bli svært sentralt i Markers filmer. Hans meste kjente verk, La Jetée, har bare en eneste levende bildesekvens, filmen for øvrig består av stillbilder. Marker er en av ganske få dokumentarfilmere som er representert i filmhistoriens topp 50-liste, men da nettopp med La Jetee. Det er nesten ironisk at en av Markers favorittfilmer var Hitchcocks Vertigo, filmen som nylig ble kåret som nummer én på den samme lista.” Vertigo er den eneste filmen som har vært i stand til å skildre umulige, minner, gale minner”, sa Marker om den topprangerte filmen.

Selv om Marker av de fleste regnes som en dokumentarist ligger hans essayistiske filmer ofte nærmere fiksjonsfilmen, for ikke å si stillbildet. Han ble i en periode sterkt kritisert av dokumentarister som ønsket en mer “realistisk” filmstil der filmskaperen bare registrerte en mest mulig objektiv virkelighet. Marker selv tok etter hvert avstand til hele filmmediet og laget i 2008,  sammen med den østerrikske arkitekten Max Moswitzer, en virtuell utstilling i Zürich under tittelen “Farvel til filmen”.  Blant dokumentarfilmskapere i hele verden, også i Norge, hylles Marker nå likevel som en nyskaper og inspirator, som en av dokumentarfilmens alle største navn gjennom tidene.

Den mediesky Marker sluttet aldri med å utfolde sin kunstneriske kreativitet. På sine eldre dager eksperimenterte han mye med multimediale uttrykk. Han elsket katter og påstod at han var født i Mongolias hovedstad Ulan Bator.

Les mer om Chris Marker: Wikipedia, Scottish Documentary Blog.
Jonathan Rosenbaum om Sans Soleil



Din kommentar


Relatert

Kosmorama-rapport: hybridfilm

Blogg: Hva er det som skiller dokumentar fra fiksjon?
Noen regissører driter i dette spørsmålet. Andre fordyper seg i det. Ja, kanskje lar de til og med spørsmålet bli en integrert del av sine filmer. Uansett er det et spørsmål som virker særlig presserende nå om dagen. Vi lever i en tid med så mye hvileløs audiovisuell «realitet» at autensitet og kunstighet, fakta og oppspinn, ser ut til å forsvinne inn i hverandre.

Helt naturlig? – Dokumentargenrens illusjonisme og virkelighet

Z #3 2001: Naturdokumentarer nyter en enorm popularitet. Disse filmene produseres og distribueres i strie [...] | kun utdrag

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen

Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag


Fra siste Z

Sonja Henie

Sonja Henie - tegneserie signert Aidan Koch | kun utdrag

Aud Schønemann: Med ansiktet som lerret og publikum som projeksjonist

Aud Schønemanns mest kjente roller danner en fortelling om en nordmann som ble borte. | kun utdrag

Det er ingen som kommer til å savne meg

Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde. | kun utdrag


Fra arkivet

Cannes uten Madonna og Arnold

Z #3 1991: Mens andre forbereder julestria minnes Zs utsendte fremdeles våren og filmfestivalen i Cannes. En [...] | kun utdrag

Jakten på den forsvunne skatten

Z #1 1985: Hvor skal jeg henvende meg med mitt filmmanuskript? Hvem gir støtte til finansiering av [...] | kun utdrag

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag