Triers Oslo

Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2012 Bestill nummeret



Relatert

Stilmysteriet – en diskusjon med Joachim Trier

Z #1 2004: L’Eclisse   Joachim Trier er 29 år og norsk-dansk. Han er en meget lovende regissør, [...]

3 filmskapere i Grimstad: intervjuer med Eskil Vogt, Margreth Olin og Torill Kove

Z #3 2006: Eskil Vogt Ein er van med å sjå kunstnarisk ambisiøse prosjekt frå Eskil Vogt si hand. Både [...]

Kameraets prøvende penselstrøk – om visualitet i norsk film

Z #4 2009: Er norsk film blitt mer opptatt av stil og filmmediets særegne kunstneriske virkemidler? Hva kan man legge i begrepet visualitet i forhold til nyere norske spillefilmer? Dette er spørsmål som blir stilt i denne artikkelen.


Fra siste Z

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.


Fra arkivet

Blant slukne neonlys og rustne tannhjul

Z #4 1999: En road-artikkel om kinomaskinister på flukt gjennom Europa. | kun utdrag

Vil undulaten Billy greie seg?

Z #2 1999: Det har vært en trend de siste par tiår å blande sammen fakta og fiksjon i nye konsepter. Vi ser at stadige flere spillefilmer får en slags dokumentarstil, og at nyhetssendinger blir mer og mer dramatisert. Astrid Sand gir her en oversikt over en de seneste kombinasjonen vi har sett på tv, nemlig dokumentar som såpeopera.

Forsøk litt ømhet

Z #1 2015: Otis Redding med «Try a little Tenderness» i Pretty in Pink (Howard Deutch, 1986) | kun utdrag