Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

– Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) – og som i følge Andersson blir hans beste.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2012 Bestill nummeret



Relatert

Mennesket i tiden – den lange tagningen i Sanger fra andre etasje

Z #4 2014: Tid står sentralt i Roy Anderssons berømte film fra 2000 – både konkret og abstrakt tid. En nærstudie av den lange tagningen viser hvordan filmens mennesker er fanget i tagningen, og dermed tiden. | kun utdrag


Fra siste Z

Film og kritikk som samtale

Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil? | kun utdrag

Kunsten å se film på jobben

I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

Birken med kjøttøks

Actionscener, snø og skjegg holder internasjonal klasse. Replikker, spill, kvinneroller og regi holder ikke mål. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag

Mellom abstraksjon og stofflighet: Lyd, kropp, stemme

Z #1 2011: Digital film og kroppsliggjøring - et paradigmeskifte i filmopplevelsen? | kun utdrag

Fra Babylon til Blindern – Telepaten fra Babylon 5 møter fansen

Z #4 1998: Sci-fi-fans er ikke som andre fans. Det vet Patricia Tallman, som spiller telepaten Lyta i [...] | kun utdrag