Av Bjørn Sørenssen

Det gode, det tvilsomme og det direkte heslige – byarkitektur i filmens speil

Bjørn Sørenssen guider oss gjennom storbyarkitekturens filmatiske utopier og dystopier, drømmer og realiteter.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2012 Bestill nummeret



Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Privat: Fritz Lang og spionene

Av Dag Sødtholt

Z #3 2000: Fritz Lang er sentral i filmhistorien, og spesielt innen stumfilmen. Men hvor mange har egentlig [...] | kun utdrag

Privat: Morderen i blant oss og monsteret i oss

Av Trond Olav Svendsen

Z #1 1996: Fritz Langs M er et sentralt verk i filmhistorien og en film med en form og et innhold som gjør den like aktuell i dag som på 30-tallet, viser Trond OlSvendsen. Org.tittel: M - Mörder unter uns (filmen er også blitt presentert med andre undertitler) Prod.: Tyskland, 1931 Regi: Fritz Lang Medv.: Peter Lorre, Gustaf Gründgens, Theodore Loos Spilletid: 105 min. Sensur: 15 å Utleie: Arthaus


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Av Endre Eidsaa Larsen

Z #4 2014: Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag

(In)dependent?

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #4 2005: “There’s a bunch of people that don’t think I’m a good filmmaker, just fucking hate my [...]