Det gode, det tvilsomme og det direkte heslige – byarkitektur i filmens speil

Bjørn Sørenssen guider oss gjennom storbyarkitekturens filmatiske utopier og dystopier, drømmer og realiteter.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2012 Bestill nummeret



Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Fritz Lang og spionene

Z #3 2000: Fritz Lang er sentral i filmhistorien, og spesielt innen stumfilmen. Men hvor mange har egentlig [...] | kun utdrag

Morderen i blant oss og monsteret i oss

Z #1 1996: Fritz Langs M er et sentralt verk i filmhistorien og en film med en form og et innhold som gjør den like aktuell i dag som på 30-tallet, viser Trond OlSvendsen. Org.tittel: M - Mörder unter uns (filmen er også blitt presentert med andre undertitler) Prod.: Tyskland, 1931 Regi: Fritz Lang Medv.: Peter Lorre, Gustaf Gründgens, Theodore Loos Spilletid: 105 min. Sensur: 15 å Utleie: Arthaus


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Stranger than Paradise

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Filmjournalistikk

Z #2 1996: Pressefolk ser gjerne seg selv som samfunnets vakthunder der de trekker glemte og lidende mennesker fram i lyset og bjeffer forarget på politikere og andre som ikke gjør jobben sin. På kulturen og filmens område passer pressen også på, sier ifra når det blir for mye Hollywoodfilm på kinoene, etterlyser ansvar hos filmimportører og kinosjefer. Samtidig er vi i pressen tilsynelatende lydige klakkører når Hollywood slår på stortromma. Bare størrelsen på markedsføringsbudsjettet til en mega-produksjon kan være nyhetsstoff godt nok. Hva påvirker filmjournalistikken og hvordan filtreres filmstoffet ned til publikum? Det forblir uklart om dette er en kritisk artikkel om filmjournalistikk eller en skryteartikkel om hvor flinke markedsførere de amerikanske filmprodusentene er.

Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar

Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]