Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm
Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol.
Tweet
Relatert
Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.
Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag
Filmmoro på norsk
Z #1 2002: Norsk filmmoro, med filmer som Elling, Get Ready to be Boyzvoiced, Budbringeren og Eggs, feirer for [...] | kun utdrag
8 regissører om nedleggelsen av Norsk Film
Z #1 2001: Z har spurt 8 norske regissører om deres syn på nedleggelsen. Blant de som reagerer sterkt og [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – 5 kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Henrik Martin Dahlsbakken, Marius Myrmel, Kristian Pedersen, Jakob Rørvik og Birgitte Sigmundstad om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
La verden komme inn – internasjonal kortfilm
Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform. | kun utdrag
Fra arkivet
Fristill kjønnsrollene!
Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.
Det er ingen som kommer til å savne meg
Z #1 2013: Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde.
Med ørkenvind i seilene
Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.
