Syng meg sangen om sex. Musikk, liv og kunstvideo

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #3 2020: Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Z #3 2021: Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag

Internasjonal rockevideo fra norske amatører

Z #5 1985: Norske animasjonsfilmere er på offensiven. Et nytt prosjekt tar sikte på å produsere en animert [...] | kun utdrag

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Erindring og film – en norsk-tysk filmserie

Av Claudia Lenz

Z #2 2005: I oktober i år vil man få se en uvanlig filmserie i Oslo. I samarbeid med "Senter for Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge", Goethe Institut, ASF og Cinemateket i Oslo, vil det bli vist ni filmer som alle behandler den andre verdenskrig, den tyske okkupasjonen og Holocaust | kun utdrag

Með allt á hreinu (On Top, Ágúst Guðmundsson, 1982)

Av Marianna Luthersdottir

Z #2 2014: Den islandske filmen Með allt á hreinu (On Top, Ágúst Guðmundsson, 1982) er ikke akkurat noen tradisjonell barne- eller familiefilm. Men da den hadde premiere i 1982 var det langt mellom de islandske filmene. Så enhver ny islandsk film ble, som regel og ikke som unntak, sett av nesten alle. Uansett hvilken aldersgruppe filmen ble markedsført mot. | kun utdrag

«Ved å synliggjøre forskjellene viser jeg likheten hos menneskene» – intervju med filmregissør Karoline Frogner om det å lage film om «det ubehagelige

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 2008: Karoline Frogner har laget film siden 1989, både kortfilm, langfilm og dokumentar. Hun har også vært opptatt av å bryte sjangergrenser og har utviklet et eget filmspråk hvor grensene mellom det rent dokumentariske og fiksjonen krysses – og omvendt.