Av Robin Syversen

Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og grensebrytende er stikkord som alltid har stått sentralt ved sjangerens musikalske uttrykk, visuelle fremtoning og tekstforfatting. Heavyrocken har vedvart som både som musikksjanger og som innovatør innen musikkvideoenes verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2012 Bestill nummeret



Relatert

Hva vi snakker om når vi snakker om pop-video

Av Ola Søndenå

Z #4 1988: Pop-videoen er det perfekte medium i vår gjenbrukskåte tidsalder. Den er i sin bastardiserte form [...] | kun utdrag

Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan

Av Trond Olav Svendsen

Z #1 1988: Trond Berde Andersen intervjuet av Trond OlSvendsen | kun utdrag

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Av Preben Fonahn

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Av Ellen Lande

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

5 på kino

Z #4 2010: Fem spørsmål til fem sentrale personligheter innen norsk film- og kinopolitikk: Stein Roger Bull, John M. Jacobsen, Lene Løken, Martha Otte og Nina Refseth | kun utdrag

Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene

Av Helga Brekke Mathisen

Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag

Den likegyldige middelvei

Av Aleksander Huser

Z #3 2003: Artikkelforfatteren har både i fjor og i år fortløpende kommentert Kortfilmfestivalen i Grimstad [...] | kun utdrag