Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og grensebrytende er stikkord som alltid har stått sentralt ved sjangerens musikalske uttrykk, visuelle fremtoning og tekstforfatting. Heavyrocken har vedvart som både som musikksjanger og som innovatør innen musikkvideoenes verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2012 Bestill nummeret



Relatert

Hva vi snakker om når vi snakker om pop-video

Z #4 1988: Pop-videoen er det perfekte medium i vår gjenbrukskåte tidsalder. Den er i sin bastardiserte form [...] | kun utdrag

Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan

Z #1 1988: Trond Berde Andersen intervjuet av Trond OlSvendsen | kun utdrag

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Stumfilmens krasj og bang og Connie fra Hønefoss

Om Connie fra Hønefoss som jobbet som ambulerende kinomusiker i Buskerud og omegn under stumfilmperioden. | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag

Norsk populærmusikk på film

Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag


Fra arkivet

Kvitebjørn kong Valemon

Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag

Ti kniver til side for blinken

Z #3 1994: Zs kritiker retter søkelyset mot manusforfatteren i denne anmeldelse av Marius Holsts [...] | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?