Z anbefaler

En liten guide i jungelen av japanske filmer. Z-redaktøren og et knippe kjennere av japansk film presenterer her sine ti på topp-lister fra 2000 og fram til i dag. Én valgte også å ta med japanske tv-serier. Flesteparten av titlene er enkelt tilgjengelige på dvd.

EIRIK BAKKE, programkoordinator Oslo Internasjonale Filmfestival

Tokyo Godfathers (Kon Satoshi, 2003) Komedie om tre hjemløse (Hana, Gin og Miyuki) som finner en liten jentunge og bestemmer seg for å spore hennes foreldre. Et fantastisk animert Tokyo er en flott ramme for en varm historie. Et juleeventyr.

Blue Spring (Aoi Haru, Toyoda Toshiaki 2001) Anarkistisk drama om opprørske skoleungdommer som rekrutteres til yakuzaen med fantastisk kul musikk av Thee Michelle Gun Elephant.

 A Snake of June (Rokugatsu No Hebi, Tsukamoto Shinya 2002) Skjønnheten (Rinko) og udyret (hennes eldre ektemann Shigehiko) blir satt på prøve da en fotograf begynner å ta sexy bilder av Rinko og sende dem til henne.

The Twilight Samurai (Tasogare Seibei, Yamada Yoji 2002) Samuraien Iguchi må ta vanlig arbeide for å forsørge sin familie etter sin kones død.

Eureka (Aoyama Shinji 2000) En bussjåfør og to skoleungdommer har problemer med å gjenoppta sine vanlige liv etter en traumatisk busskapring.

Bright Future (Akarui Mirai, Kurosawa Kiyoshi 2003) To unge voksne menn med en lysende fremtid utforsker i stedet oppdrett av maneter. Anbefaler den lengre japanske versjonen av filmen og ikke den korte versjonen som ble vist på filmfestivalen i Cannes.

Heaven´s Story (Zeze Takahisa 2010) Om to familiers søken etter hevn.

Dolls (Kitano Takeshi 2002) Tre historier om kjærlighet. Det vakreste som noensinne er gjort på film.

Colorful (Hara Keiichi 2010) En liten og flott animert historie om selvmord og ungdomsprostitusjon.

Vibrator (Hiroki Ryuichi 2003) En ung kvinnes kjedelige liv blir raskt snudd på hodet da hun møter en lastebilsjåfør.

BRYNJAR BJERKEM, programsjef i TrAP, styremedlem i Film fra Sør med asiatisk film som spesialområde

Shara (Kawase Naomi 2003) Et lite mesterverk i hjertenær utradisjonell filmskaping, satt sammen av håndholdte øyeblikk i en traumatisert japansk families hverdag.

Vibrator (Hiroki Ryuichi 2003) Morsom og frekk film – en naken utgave av temaet girl-meets-boy – og et veldig oppriktig portrett av en kvinne hvor noen av livets mer vanskelige sider har fått lov til å ta bolig, ensomhet ikke minst.

Kamikaze Girls (Nakashima Tetsuya 2004) En inspirert, gal og vakker ungpikefortelling som lekende lett tar tak i street-fashion-fenomenet, håndtert med stor visuell lekenhet.

Big Man Japan (Dai Nipponjin Matsumoto Hiroshi 2007) Supergalmorsom mockumentary om superhelten Daisato, offentlig freakmonsterbekjemper som hver gang Tokyo trues av et nytt gigamonster må forstørres opp til kampstørrelse.

Love Exposure (Sono Sion 2008) se Ingrids tekst.

Dark Water (Nakata Hideo 2002) Tror det er dekning for å si at dette er den skumleste skrekkfilmen som noen gang er laget, særlig om en lar seg støkke av forvillede døde barn.

The Happiness of the Katakuris (Miike Takashi 2001) Miike Takashis musikal om familien Katakuri: «The hills are alive with the sound of screaming»!

Avalon (Oshii Mamoru 2001) Live-action spillefilm fra mannen bak blant annet Ghost in the shell, her en klassiker som hører hjemme på øverste hylle i samlingen av dystopifilmer.

A Snake of June (Tsukamoto Shinya 2002) En visuelt elegant forestilling på en historie om seksuell drift og menneskelig avstand som like gjerne kunne kommet fra Milo Manaras penn, gjort av regissøren bak Tetsuo-filmene.

Noriko’s Dinner Table (Sono Sion 2005) Godt merke Sono Sion hvor unge Noriko på rømmen til storbyen gjør seg karriere som utleie-familiemedlem for ensomme mennesker, vel i tråd med regissørens nihilistiske og mørke samfunnssyn.

GEIR FRIESTAD, frilans filmskribent med japansk film og animasjon som spesialområde.

1. Linda Linda Linda (Nobuhiro Yamashita 2005) En av de nydeligste japanske ungdomsfilmene på årevis. Lavmælt, sjarmerende og perfekt balansert mellom indie og kommers.

2. Josee, the Tiger and the Fish (Isshin Inudō 2003) Nok en ungdomsfilm, og rangeringen av denne og Linda Linda Linda er ganske tilfeldig – begge er like flotte! Romantisk, særegen og ufortjent lite sett.

3. The Twilight Samurai (Yōji Yamada 2002) Den første og marginalt beste filmen i Tora-san-regissør Yamadas samurai-trilogi (alle tre filmene er utmerkede). Lavmælt og gjennomført nydelig.

4. Stereo Future (Hiroyuki Nakano 2001) Nakano er nok best kjent for den stilfulle samuraikomedien Samurai Fiction, men for meg har alltid oppfølgerfilmen Stereo Future vært hans beste. Så vakker at mange beskylder den for å være stil over substans, men under overflaten banker et varmt og innbydende hjerte.

5. Mind Game (Masaaki Yuasa 2004) Studio 4°C på sitt mest kaleidoskopisk frislupne er virkelig et syn for øynene. Rå, kreativ animasjonsenergi som humørfylt sprenger absolutt alle grenser.

6. Vital (Shinya Tsukamoto 2004) Tsukamotos roligste film er også hans beste, og viser at ømhet og varme også kan finnes i dissekeringen av ens avdøde kjæreste.

7. Briller (Naoko Ogigami 2007) En nydelig film om det estetiske i øyeblikket, om tilstedeværelse, om skumring og om iskalde Sapporo-øl på varme Okinawa-strender.

8. Summer Wars (Mamoru Hosoda 2009) Hosoda er Studio Ghiblis største tabbe. Den talentfulle regissøren røk uklar med dem og forlot studioet. De to filmene han har laget siden – The Girl Who Leapt Through Time og denne – gjør det klart at de burde ha tryglet ham om å bli. En episk film om familie, generasjoner, ung kjærlighet og potensielt sett verdens undergang.

9. The Taste of Tea (Katsuhito Ishii 2004) Ishiis beste film er litt som en krysning av Yasujirō Ozu-film og Jūzō Itami-film, liberalt krydret med absurd humor. En familiefilm utenom det vanlige, med andre ord. Vakker, sær og morsom.

10. Hula Girls (Sang-il Lee 2006) I praksis den samme filmen som Joe Johnstons underkjente October Sky – med huladansing istedet for rakettbygging. Hula Girls, som er basert på en sann historie, har i kjølvannet av tragedien i mars fått en ekstra dimensjon – Iwaki, hvor historien finner sted, ligger et kort stykke sør for Fukushima Daiichi.

INGRID ROMMETVEIT, redaktør av Z

Love Exposure (Sion Sono 2008) En film om religion, hykleri, moral og perversjoner. Og ikke minst om kjærlighet. Et mesterverk med skår.

Nobody Knows  (Hirokazu Koreeda 2004) Basert på en sann historie. 4 barn mellom 5 og 12 år blir forlatt av moren, og må greie seg på egen hånd uten at noen oppdager dem. Sterk og flott.

Briller (Naoko Ogigami 2007) En varm og vakker film om kunsten å skumre.

Linda Linda Linda (Nobuhiro Yamashita 2005) En hjerteknuser av en feelgoodfilm.  Et jenteband øver inn en sang til skoleavslutningen. Og som med filmen, blir man hekta på sangen: Linda Linda Linda!

Chihiro og heksene (Hayao Miyazaki 2001) Lille Chihiro havner i en verden styrt av monstere og hekser, og må redde både seg selv og foreldrene sine (foreldrene er omgjort til griser). Nydelig barne/voksenfilm fra Japans store animasjonsfilmskaper. Et lite kunstverk.

Fish Story (Yoshihiro Nakamura 2009) Kan en ukjent japansk punkesang fra 1975 – «Fish Story» – redde verden? Fire ulike historier, minst, fra fire ulike tiår, som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, veves sammen i siste sekund i denne filmen.

The Taste of Tea (2004, Katsuhito Ishii) En liten hverdagslig skildring av livet i en gjennomsnittsfamilie. Bestefar begynner å bli senil, onkel kommer tilbake for å finne seg selv etter et liv i Tokyo. Lillesøster blir plaget av en kjempeutgave av seg selv som forfølger henne. En film som hyller hvor eksentriske vi mennesker egentlig er.

Symbol (Matsumoto Hiroshi 2010) Hvilken sammenheng er det mellom en mann – innelåst i et surrealistisk rom – i Japan, og en totalt mislykket bryter – «Sneglemannen» – i Mexico? En ettpoengsfilm om at årsaker får konsekvenser, men ikke nødvendigvis de konsekvensene du trodde.

Tony Takitani (Jun Ichikawa 2004) Lavmælt, stilren film om kjærlighet og sorg, basert på en tekst av Haruki Murakami tekst.

Kamikaze Girls (Tetsuya Nakashima 2004) En symfoni av farger og kitsch. Kommer man seg gjennom den plumpe starten på filmen finner man en varm film om vennskap mellom to høyst ulike jenter. Se Brynjars popgenretekst.

AILI RØTTERUD LØCHEN, går på Oslo Katedralskole og har lenge hatt interesse av japansk anime.

 

1. Mushishi (Hiroshi Nagahama, tv-serie 2005 – 2006) En utrolig vakker tv-serie som blåser liv i god og tradisjonell japansk fortellerkunst med tatami-matter, landsbyfolk og mystiske vesener. Utrolig stemningsfull tv-serie som leverer i hver episode.

2. Shiki (Tetsuro Amino, tv-serie 2010) Utspiller seg i en liten isolert landsby der alle kjenner alle og de fleste er en venn, inntil en ny familie flytter inn og byen rammes av det ene dødsfallet etter det andre.  Fantastiske karakterer og usedvanlig høye spenningstopper. En thriller/grøsser av høy kvalitet.

3. Sayonara Zetsubou Sensei (tv-serie 2007) Vi følger en manisk depressiv lærer gjennom utallige forsøk på å lære klassen sin noe om livet. En smart serie fullstappet av mørk humor rundt livet og alt som kan gå galt, og med et rikt persongalleri der mer eller mindre alle har hver sin diagnose.

4. Fullmetal Alchemist: Brotherhood (tv-serie 2009 -) Følger brødrene Elric på deres reise for å gjenvinne noe som er tapt etter et uheldig forsøk på å gjenopplive deres døde mor ved hjelp av alkymi. Plottet blir mer innviklet etter hvert som episodene bygger på hverandre, men det er en fantastisk spennende tur som vi tas med på som jeg sent vil glemme

5. Death Note (tv-serien 2006-2007) En tittel de fleste kjenner til fra før, men tross for all hype og overhype er verdt å få med seg. Psykologisk og smart kriminspirert historie der vi følger toppstudenten Yagami Raito i hans oppdrag for å bli et gudebilde i en perfekt verden uten kriminalitet.

6. Paprika (Satoshi Kon 2006) For de som likte Inception er denne filmen av mesterregissør Satoshi Kon et «must». Blandingen av drøm og virkelighet gir oss en utrolig kreativ og spennende film som absolutt er verdt å få med seg.

7. Chihiro og heksene (Hayao Miyazaki 2001) Klassiker fra Ghibli. Følger den 10 år gamle jenta Chihiro idet hun kommer vekk fra foreldre og blir nødt til å jobbe på et badehus for guder. Hayao Miyazaki leverer!

8.  Welcome to the NHK (tv-serie 2006 -) Gir oss et innblikk i litt mindre kjente sider ved det japanske samfunnet; her er en serie om spillavhengighet, arbeidsledighet, sosial utilpasshet og konspirasjonsteorier. Interessant og til tider morsom!

9. Paranoia Agent (tv-serie 2004) Igjen fra Satoshi Kon, denne gangen en tv-serie om virkelighetsflukt, ansvarsfraskrivelse, kjærlighet, sorg og rett og slett livet fra et mer psykologisk perspektiv enn det vi vanligvis finner. Satoshi Kon er igjen en mester på å blande det realistiske og det surrealistiske og gir oss med dette en ganske spesiell serie som kan få deg til å sitte i tankeboksen lenge etter at den er avsluttet.

10. Samurai Champloo (tv-serie 2004-2005) Denne serien skiller seg rett og slett ut ved å blande den moderne hip-hop kulturen med samuraier! En interessant kombinasjon som fungerer overraskende bra. De mange og ulike karakterene er denne seriens sterkeste side, sammen med et utrolig fengende soundtrack.

KJETIL SVENDSEN, jobber med Blondes Make Better T-Shirts og har tidligere jobbet med Film fra Sør. Han har lang fartstid på asiatiske filmfestivaler og er spesielt glad i alt som har med japansk film å gjøre.

 

A Snake of June (Shinya Tsukamoto, 2002) En erotisk thriller av Shinya Tsukamoto, mannen bak Tetsuo. En svært vakker og stilistisk film om ensomhet og voyerisme. Det finnes en kikker i oss alle.

Survive Style 5+ (Sekiguchi Gen 2004) En mann som gjentatte ganger dreper sin kone, en britisk leiemorder (Vinnie Jones) som ønsker å vite alles funksjon her i livet og en far som blir hypnotisert til å tro at han er en høne, er bare noen av ingrediensene i denne fantastisk morsomme filmen.

Eli, Eli, Lema Sabachtani (Aoyama Shinji 2005) Et virus som driver folk til selvmord sprer seg raskt. Den eneste kuren er lyd. En lavmælt og poetisk film, uten særlig dialog men med masse fin støymusikk. Filmens tittel er en henvisning til Jesus siste ord på korset: Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg?

Memories of Matsuko (Nakashima Tetsuya 2006) Dette er den svært så tragiske historien om Matsuko, hvor alt går galt. Men historien er pakket inn som en musikalsk komedie, med en eksplosjon av farger, animasjon, sang og dans. Likte du Den fabelaktige Amelié, bør du se denne.

Death Note 1 & 2 (Kaneko Shûsuke 2006) Livet til Yagami Light endrer seg drastisk når han en dag finner en litt spesiell notisbok. Skriver man navnet til noen i boken, så vil vedkommende dø. Yagami vil bruke boken for å bekjempe kriminalitet, men hvor lenge klarer han selv å holde seg på den gode siden? Basert på en manga.

Big Man Japan (Dai Nipponjin, Matsumoto Hiroshi 2007) Dokumentar om en eksentrisk man i 40-årene, som med jevne mellomrom forvandles til en kjempe som sloss mot slemminger som angriper Tokyo. Dette er en superheltfilm som ikke ligner på noe annet du har sett.

Funuke, Show Some Love You Losers!
(Daihachi Yoshida 2007) Svart komedie om en dysfunksjonell søskenflokk som blir tvunget til å holde ut med hverandre når foreldrene blir drept i en grusom bussulykke. Filmen har en eksepsjonelt god casting, og skuespillerne har tatt med seg omtrent det som er av priser i hjemlandet.

Briller (Naoko Ogigami 2007) Facebook, Twitter, sms, e-post, mobil. Når koblet du av sist? Jeg mener helt av? I vår travle hverdag, hvor vi hele tiden er tilgjengelig har vi glemt hvordan det er å gjøre ingenting. Taeko, en stresset karrierekvinne, rømmer fra storbyen, og ankommer et avsidesliggende vertshus, hvor hun er eneste gjest. Hun har problemer med å finne roen, og når hun spør lokalbefolkningen hva de pleier å gjøre så svarer de at de skumrer. Se denne filmen for å koble av litt og lær deg å skumre du også.

Love Exposure (Sono Sion 2008) Et fire timer langt epos om en gutt som blir en ekspert i snikfotografering av jentetruser, for å få oppmerksomhet fra sin far som er en katolsk prest, høres kanskje litt vel sært ut. Men når jeg så denne under Berlin-festivalen, i en stor fullsatt sal, så var det ikke en eneste person gikk under filmen. Når visningen var over hørte jeg noen bak meg som høylydt utbrøt: That was awesome! Filmen gikk rett hjem hos både publikum og kritikere som ga den kritikerprisen.

Fish Story (Nakamura Yoshihiro 2009) Tokyo 2012. Om fem timer går verden under. En komet er på vei mot jorden. Det er ingen igjen i Tokyo, alle har flyktet. Men i en platebutikk står to ungdommer og hører på en punk-låt fra 70-tallet. Denne sangen kan forhindre verdens undergang, men hvordan?

 



Relatert

Nettsteder Z anbefaler

Blogg: Gjemt i cyberspace-jungelen finnes noen nettsider for spesielt interesserte, nettsider [...]

Modan raifu – den sene japanske stumfilmen og modernitet

Z #3 2002: Japan er eksotisk. Landet fremstår for den vestlige betrakteren som den geografisk og kulturelt [...] | kun utdrag

Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Nostalgiske absurditeter – Norsk musikkvideo 2014

I krysningspunktet mellom film og musikk ligger musikkvideoen. Med cd-singelens død og strømmetjenestenes inntog, har musikkvideoer blitt enda viktigere for artister som ønsker å stikke seg ut i mengden og vise fram hvem man er.

Smågodt fra hele verden – Internasjonal kortfilm 2014

Kortfilm er kanskje det mest estetisk ambisiøse og grensesprengende uttrykket innen filmmediet. Kortfilm skal på grunn av formatet, men også produksjons- og distribusjonsmodellen, åpne opp for kunstnerisk frihet og dristighet. | kun utdrag

CYRK – Filmbildet og innstillingen

I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag


Fra arkivet

Handling – tilstand

Z #1 1983: “Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite [...] | kun utdrag

Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?