Fra tradisjon til perversjon – om det perverse i japansk film

Den japanske nybølgens radikale oppgjør med alt tradisjonelt og hellig, har gjort Japan til en filmnasjon der opprøret mot det bestående har tatt form av både voldelige og seksuelle overskridelser.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2011 Bestill nummeret

Relatert

Samuraiene lagt til hvile – japansk film gjennom det siste tiåret

Av Brynjar Bjerkem

Z #3 2002: Japansk film er en rik skattekiste. Ikke bare er dette en av verdens fremste filmnasjoner i antall [...]

Japansk film i 2014

Av Robin Syversen

Blogg: Å få en full oversikt over alt som beveger seg i japansk filmindustri er en umulig oppgave. I stedet kaster Z et blikk på fjorårets statistikker og anmelder en håndfull profilerte filmer fra 2014.

Japansk grotesk erotikk: Ero guro nansensu

Av Christopher Kjølberg

Blogg: Ukas Z-blogger gir oss en innføring i den særegne japanske populærkulturelle uttrykket ero guro nansensu - som kan oversettes til erotisk grotesk nonsens - og en historisk gjennomgang av de ofte ultravoldelige filmene som kan kategoriseres som ero guro-filmer.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag