Filmens hypervirkelige lydbilder
«Filmlyd trenger ikke å være realistisk. Men alt må være troverdig! Så lenge vi lager en troverdig film kan lyden være så urealistisk som bare dét. For å lage noe troverdig må man selvfølgelig ha et visst nivå av realisme, men heldigvis for oss om designer lyd, er publikum langt mere var på bilderealisme enn lydrealisme. Vi er supersensitiv på dårlig datagrafikk, men vi er veldig tolerante når det gjelder hvilke lyder man hører.» Christian Schaanning, lyddesigner
– Hvordan produseres og oppleves filmens lydbilde? Hvilke virkemidler benytter man seg av i produksjonssammenheng for å skape troverdige fortolkninger av lyd?
TweetRelatert
Inntrykk fra et filmlyd-seminar
Blogg: På seminar med noen av Norges, og verdens, ledende eksperter på filmlyd har Zs blogger lært litt av hvert om lyd i film
25 vesentlige verk i filmlydens historie
Z #1 2011: Z har satt sammen en liste over 25 filmer som er markante i utviklingen av filmens lydbilde. Listen er på ingen måte uttømmende, men presenterer filmer som i en historisk sammenheng klart markerer lydens viktige rolle, og hvordan dette knytter seg til både teknologi og estetikk.
Fra siste Z
Hva er folk horror?
Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag
Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night
Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag
Nasty girls i skrekkfilm
Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag
Fra arkivet
Å se for seg fremtiden – intervju med Thomas Seeberg Torjussen
Z #4 2022: – Det er lettere å ta en verden du kjenner og ødelegge den. Det er mye vanskeligere å bygge en verden som har blitt bedre. Manusforfatter og serieskaper Thomas Seeberg Torjussen forteller om fremtidsserien Kuppel 16.
Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet
Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag
Det mørke speilet – Edith Carlmar og ‘Døden er et kjærtegn’
Z #1 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag
