Filmens hypervirkelige lydbilder

«Filmlyd trenger ikke å være realistisk. Men alt må være troverdig! Så lenge vi lager en troverdig film kan lyden være så urealistisk som bare dét. For å lage noe troverdig må man selvfølgelig ha et visst nivå av realisme, men heldigvis for oss om designer lyd, er publikum langt mere var på bilderealisme enn lydrealisme. Vi er supersensitiv på dårlig datagrafikk, men vi er veldig tolerante når det gjelder hvilke lyder man hører.» Christian Schaanning, lyddesigner

Hvordan produseres og oppleves filmens lydbilde? Hvilke virkemidler benytter man seg av i produksjonssammenheng for å skape troverdige fortolkninger av lyd?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2011 Bestill nummeret



Relatert

Inntrykk fra et filmlyd-seminar

Blogg: På seminar med noen av Norges, og verdens, ledende eksperter på filmlyd har Zs blogger lært litt av hvert om lyd i film

Ioan Allen

Z #3 1989: Ioan Allen intervjuet av Bjørn Sverre Kristensen | kun utdrag

25 vesentlige verk i filmlydens historie

Z #1 2011: Z har satt sammen en liste over 25 filmer som er markante i utviklingen av filmens lydbilde. Listen er på ingen måte uttømmende, men presenterer filmer som i en historisk sammenheng klart markerer lydens viktige rolle, og hvordan dette knytter seg til både teknologi og estetikk.


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk kortfilm anmeldt: «Den nye kapellanen»

Z #2 1989: Selv om året foreløpig er ungt, vil det ikke overraske undertegnede om kortfilmen Den nye [...] | kun utdrag

Mani. Filmfest

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag

Kunst møter TV

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag