5 filmer jeg gleder meg til i 2011:
1) Black Swan. Darren Aronofsky er på sett og vis filmverdenens Mad Hatter. I hans trollbindende og klaustrofobiske univers vet du aldri hva du har i vente. Når lyskasterne slås av og ballettscenen mørklegges våkner skyggene til liv. Uhyggelig briljante Natalie Portman danser på kant med Mila Kunis og forstanden selv. Hva er virkelighet og hva er drøm? Norsk premiere 4. februar 2011.
2) Sucker Punch. Zack Snyder er mannen bak voldsomme filmatiske epos som 300 og Watchmen. Og det er med skrekkblandet fryd vi ser frem til Sucker Punch, en filmidé han har jobbet med de siste seks årene, hvor han står for både manus og regi. Traileren vitner om en forkjærlighet for både Alice in Wonderland, vovet tegneserieestetikk og steampunk. Norsk premiere 15. april 2011.
3) Harry Potter and the Deathly Hallows part 2. Siden den siste boken i serien ble utgitt i juli 2007, har vi bitt negler og grugledet oss til juli 2011. Da glimter siste del av Harry Potter-universet til liv på lerretet, et univers vi har fulgt fra bok til film siden det første året på Hogwarts i 1997. Første del av siste film var en transportetappe, et stille innpust før stormen. Det er i sommer heksedansen for alvor tar til. David Yates sitter fortsatt i regissørstolen, som han har gjort siden Order of the Phoenix. Norsk premiere 15. juli 2011.
4) Hanna. Åpenbaringen fra Lovely Bones og Atonement, Saoirse Ronan, spiller 14-årige Hanna som ikke er helt som andre piker på hennes alder. Hun er spesialtrent av sin far (Eric Bana), en tidligere CIA-agent på rømmen fra ingen andre enn Cate Blanchett. Kattens jakt på musen kan begynne. Men hvem jager egentlig hvem? Regissør Joe Wright beveger seg fra Atonement og Pride & Prejudice til mørkere farvann med Hanna. Norsk premieredato foreløpig ukjent.
5) Jane Eyre. En av litteraturens store klassikere, filmatisert utallige ganger. I svensk-japansk-amerikanske Cary Fukunagas visjon fremstår Charlotte Brontës verk nå mer som en gotisk thriller enn som lengselsfullt kjærlighetsdrama. Med Dame Judi Dench og Michael Fassbinder på laget, og en gnistrende Mia Wasikowska i hovedrollen, skildres en ung kvinnes skjebne- og klassekamp, tungt penslet med uhygge. Norsk premieredato foreløpig ukjent.
TweetRelatert
Svanesang og teppefall
Blogg: Det er muligens litt for tidlig på året for å kåre høydepunkter, men jeg våger likevel påstanden at Darren Aronofskys Black Swan blir en av årets beste og mest omdiskuterte filmer. Denne omtalen forsøker å danse utenom de mest avslørende poengene med filmen, men du er herved advart: Here be spoilers.
Sucker Punch – down the rabbit hole
Blogg: En leken og underholdende sjangerremiks med hardtslående heltinner og en kjerne av tro på deg selv-budskap.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Anarchy and Freedom is What I Want
Z #1 2017: LP-cover, Crass Crass’ anti-autoritære opprør | kun utdrag
«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa
Z #2 2018: Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag