Nye NFI og Filmens hus – et intervju med Julie Ova
TweetRelatert
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…
Z #4 1983: Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning
Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag
Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders
Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag
En øredøvende pause
Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag
Fra arkivet
Levende bilder i Norge – Et film- og fjernsynshistorisk prosjekt
Z #3 1990: Senhøstes 1989 ga Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) klarsignal til å støtte [...] | kun utdrag
Forsøk litt ømhet
Z #1 2015: Otis Redding med «Try a little Tenderness» i Pretty in Pink (Howard Deutch, 1986) | kun utdrag
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag
