David Lynch i Oslo: Lært av Lynch – Lært om Lynch – Lurt av Lynch?
David Lynch besøkte cinemateket i Oslo 18. okt 2010 og ble intervjuet av cinematekleder Jan Langlo før visningen av hans film Inland Empire. Jeg gjorde noen notater.
1) Han er veldig fornøyd med å ha fått en ny generasjon fans gjennom utgivelsen av Twin Peaks serien på DVD
2) Han synes fransk filmkultur er topp fordi de tror på filmkunsten og regissøren
3) Nei, han hater ikke Hollywood og elsker Hollywoods Golden Age
4) For Lynch var det mer eksperimentelt å lage The Straight Story enn Eraserhead
5) Han elsket å tegne og male allerede som barn og bestemte seg for å bli billedkunstner da han forstod at man kunne fortsette å tegne selv om man ble voksen.
6) Han har nylig stilt ut malerier i København og Paris.
7) Hans første film var egentlig et maleri i bevegelse
8) Hans første filmer ble finansiert som oppdragsverk for velstående kunder
9) Hans første film The Alphabet var et resultat av at filmen ble ødelagt på laboratoriet
10) Lynch fikk kunstnerstipend og brukte fem år på å lage sin første spillefilm Eraserhead.
11) Han anser Eraserhead for å være sin mest spirituelle film, men vil ikke fortelle hvorfor.
12) Lynch elsker å ha organiske former, medisinsk utstyr, fabrikker, ild og industriområder i filmene sine.
13) Eraserhead gikk i årevis på småkinoer og filmklubber. Det ledet etter hvert til at han fikk tilbud om å regissere Elefantmannen.
14) Dune var et tøft møte med den kommersielle filmindustrien og Lynch fikk ikke final cut av superprodusenten Dino de Laurentiis.
15) Filmproduksjon starter med å lese manus, så er det prøver med skuespillerne og man snakker seg fram til det ferdige resultatet: regissørens opprinnelige visjon pluss nye ideer som oppstår i prosessen.
16) Lynch tror ikke på den skrikende og truende regissørrollen. Det skal være gøy å lage film.
17) Det er herlig å lage film, det er sunn fornuft, det er gjensidig tillit, manuset er tegningen, men man må være åpen for inspirasjon og endringer under veis.
18) Om uttrykket ”Kill your darlings”: har aldri hørt det, høres tullete ut, gjør det du vil gjøre og nyt det. If it flops, so what?
19) Når han blir bedt om å forklare sine filmer ber han publikum om ikke å undervurdere seg selv: det er din egen opplevelse som er ”riktig”.
20) Råd til unge filmere: Hev din egen stemme, ta imot gode ideer og forkast de dårlige. Nyt skapelsesprosessen.
21) Lynchs egne regissørforbilder er blant andre Wilder, Fellini, Tati og Hitchcock.
22) Filmen Mulholland Drive var ment som en pilot for en TV-serie, men en gretten agent fra tv-nettverket ABC vraket den, dermed var grunnlaget lagt for en av Lynchs mest spennende spillefilmer. (les mer om Lynch og tv-seriene her)
23) Lynch setter pris på tv-seriene i tv-selskapet HBO og liker Mad Men.
24) Han vet ikke selv hva som har gjort tv-serien Twin Peaks så populær: Man har kontroll på selve skaperprosessen, men konsekvensene, det som skjer etterpå med det ferdige verket, kan man ikke styre.
25) Derfor blir han heller ikke nedslått av dårlige kritikker.
26) Lynch vil ikke lenger satse på nettsiden sin www.davidlynch.com fordi det er vanskelig å tjene nok penger til å vedlikeholde og utvikle siden.
27) Lynch jobber for tiden mest med musikk og har eget lydstudio
28) Han skal lage en webside for musikk.
29) Han spiller selv gitar og keyboard, men på en utradisjonell måte. Det handler mest om å lage lyder.
30) Lyder og musikk er viktig i film og Lynch ser med glede tilbake på samarbeidet med Angelo Badalamenti på musikken til Twin Peaks.
31) Obs visdomsord!: Film is sound and pictures moving together in time
Se slutten av Lynch sesjonen på video her: http://www.nfi.no/Program+%26+aktiviteter/David+Lynch+snakker+ut.63520.cms
TweetRelatert

David Lynch til Cinemateket i Oslo 18 oktober
Blogg: Vi gleder oss til Lynch sitt besøk i Oslo. Som oppvarming til arrangementet, les Zs tekst om Martyr med såpe i blikket. David Lynch og tv-seriene og Kalle Løchens tekst om Blue Velvet, skrevet da filmen kom.

Lært av Lynch. Lært om Lynch. Lurt av Lynch
Z #2 2011: Denne teksten fra Z ligger allerede ute som blogg. Les den her. | kun utdrag

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen
Z #2 1994: Waiting, In a life full of little stories For death to come (Charles Bukowski) | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.

Kulturkollisjoner og magnetisk sensualitet: Nagisa Oshimas Merry Christmas, Mr. Lawrence
Siste Z: Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film. | kun utdrag

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»
Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag