Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.
Mens jeg skrev på den selvbiografiske romanen Teori og praksis, ble jeg mer og mer usikker på hva som var fiksjon og hva som var fakta. Det høres kanskje rart ut. I utgangspunktet var jeg nemlig temmelig sikker på at jeg ville ha full oversikt over det jeg selv hadde opplevd, når jeg overdrev, forsterket, trakk fra osv. Men temmelig raskt under skriveprosessen viste det seg at jeg hadde mista kontroll. Ikke på de store tingene, ikke når det gjaldt de tingene jeg på forhånd hadde bestemt meg for å forandre i forhold til det som virkelig hadde hendt. Men da jeg begynte å skrive og skulle gi episodene en litterær form – gjenstøpe dem – skjedde det noe. Mens jeg skrev begynte ting å skli ut. Jeg ble mer og mer forvirra og usikker. Jeg begynte å stille meg selv alle disse spørsmålene … Var det sånn det skjedde? Var det virkelig sånn det så ut? Hva var det egentlig som ble sagt?
Relatert

Et skinn av virkelighet
Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?
Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

“Child’s Play 3″ – kan film drepe?
Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm
Det siste tiårets japanske film er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur. Selv om undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene filmkritikerne elsker, så viser den japanske popkulturelle filmgalskapen en vitalitet og en filmkultur som blomstrer. | kun utdrag

Anime – Japans hemmelige våpen
Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur. | kun utdrag

Fenomenet Takashi Miike
Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen. | kun utdrag
Fra arkivet

Flukten til fortiden – opptegnelser om aktuell amerikansk film
Z #5 1985: Da Steven Spielbergs film Indiana Jones og de fordømtes tempel ble lansert i Norge, tok man fram [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt
Z #3 2005: Tradisjonen tro anmelder Z alle de norske kortfilmene i årets kortfilmprogram i Grimstad.

Hou Hsiao-hsien – en “indirekte filmstil”
Z #1 2010: av Chris Berry
Hou Hsiao-hsien blir ofte omtalt som en av verdens største nålevende regissører, men det tok en stund før publikum - og kritikere - fikk grepet på de særpregede filmene hans. Chris Berry gir i denne teksten en innføring til den taiwanske mesteren. | kun utdrag



Del på Twitter
Del på Facebook



