INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire

Suksessen til den åttedoble Oscar-vinneren har skapt en fornyet interesse for India og indisk film. For de aller fleste er indisk film synonymt med Bollywood, den enorme drømmefabrikken som produserer spektakulære, stjernespekkede kjærlighetsepos med sang og dans som bærende elementer. Men indisk film er mer enn Bollywood. Ikke bare har India en egen kvalitetsfilmtradisjon, med Satyajit Ray som den store filmkunstneriske stjernen, men de produserer også mer moderne film som grenser mot Bollywood-filmen, men som er noe mer enn fabrikkprodusert underholdning.

Under finner du en startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film. Dette er IKKE en liste over tidenes beste indiske filmer, men et utgangspunkt for å begi seg videre inn i det gigantiske området som den indiske filmen utgjør, i all sin prakt og bredde.

INDISK FILM: EN STARTPAKKE

Satyajit Rays Apu-trilogi

Med filmene Pater Panchali (1955), Aparajito (1956) og Apur sansar (1959) fikk Satyajit Ray et betydelig internasjonalt gjennombrudd som samtidig satte India på filmens verdenskart en gang for alle. Disse høyst innflytelsesrike filmene, hvor Ray fremstår som eksponent for en personlig form for poetisk realisme, har inspirert generasjoner av filmskapere siden.

Deepa Mehtas elementtrilogi

Deepa Mehtas eminente trilogy med utgangspunkt i elementene, Fire (1996), Earth (1998) og Water (2005), har vakt stor internasjonal begeistring, og vunnet en lang rekke priser.

Salaam Bombay ( Mira Nair, 1988)

Dette er Mira Nairs første spillefilm etter en lang periode som dokumentarfilmskaper – Og det merkes. Historien om gategutten Chaipau og hans liv nederst på rangstigen i Bombay, spilles med stor overbevisning av skuespillere hvor mange selv har vært i lignende livssituasjoner. Vakker og trist, gripende og brutal.

Bandittenes dronning (Shekhar Kapur, 1994)

En film basert på den sanne historien om lavkastejenta som blir gjengvoldtatt, men som i stedet for å avfinne seg med sin maktesløshet slår seg sammen med banditter og blir deres leder. Denne posisjonen bruker hun til å ta hevn på sine overgripere og på den måten stiller hele det indiske kvinnesyn og kastesystem i relieff.

Lagaan: Once Upon a Time in India (Ashutosh Gowariker, 2001)

Laagan er et godt eksempel på at Bollywood i større grad enn før ser nødvendigheten av en god historie i tillegg til sine fargerike sang- og dansenummer. Her møter vi landsbyboerne som kneler



Relatert

Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag

Debutfilmen som definerte en hel filmkultur

Z #1 2023: Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood. | kun utdrag

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

I midten av det hele – intervju med James Schamus

Z #2 2009: Z har møtt James Schamus, sjefen for Focus Features, og Ang Lees manusforfatter og produsent siden det tidlige 90-tallet.

Nærhet og sårbarhet – norsk kortdok 2022

Z #3 2022: Gunnar Iversen ser nærmere på de norske kortfilmene valgt ut til det internasjonale korte dokumentarfilmprogrammet i Grimstad. Filmene konkurrerte om den gjeve Terje Vigen-prisen, på lik linje med filmene fra det norske kortfilmprogrammet. | kun utdrag

Hvem skal man egentlig beskytte gjennom barnereklameforbudet?

Z #4 2004: Vil klarere definerte aldersgrenser og forbud mot barnereklame på kinoene bidra til å skjerme barna fra angstfylte opplevelser og kommersielt press? Er det egentlig barna vi vil skjerme med slike tiltak, eller er et oss selv? | kun utdrag