INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire

Suksessen til den åttedoble Oscar-vinneren har skapt en fornyet interesse for India og indisk film. For de aller fleste er indisk film synonymt med Bollywood, den enorme drømmefabrikken som produserer spektakulære, stjernespekkede kjærlighetsepos med sang og dans som bærende elementer. Men indisk film er mer enn Bollywood. Ikke bare har India en egen kvalitetsfilmtradisjon, med Satyajit Ray som den store filmkunstneriske stjernen, men de produserer også mer moderne film som grenser mot Bollywood-filmen, men som er noe mer enn fabrikkprodusert underholdning.

Under finner du en startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film. Dette er IKKE en liste over tidenes beste indiske filmer, men et utgangspunkt for å begi seg videre inn i det gigantiske området som den indiske filmen utgjør, i all sin prakt og bredde.

INDISK FILM: EN STARTPAKKE

Satyajit Rays Apu-trilogi

Med filmene Pater Panchali (1955), Aparajito (1956) og Apur sansar (1959) fikk Satyajit Ray et betydelig internasjonalt gjennombrudd som samtidig satte India på filmens verdenskart en gang for alle. Disse høyst innflytelsesrike filmene, hvor Ray fremstår som eksponent for en personlig form for poetisk realisme, har inspirert generasjoner av filmskapere siden.

Deepa Mehtas elementtrilogi

Deepa Mehtas eminente trilogy med utgangspunkt i elementene, Fire (1996), Earth (1998) og Water (2005), har vakt stor internasjonal begeistring, og vunnet en lang rekke priser.

Salaam Bombay ( Mira Nair, 1988)

Dette er Mira Nairs første spillefilm etter en lang periode som dokumentarfilmskaper – Og det merkes. Historien om gategutten Chaipau og hans liv nederst på rangstigen i Bombay, spilles med stor overbevisning av skuespillere hvor mange selv har vært i lignende livssituasjoner. Vakker og trist, gripende og brutal.

Bandittenes dronning (Shekhar Kapur, 1994)

En film basert på den sanne historien om lavkastejenta som blir gjengvoldtatt, men som i stedet for å avfinne seg med sin maktesløshet slår seg sammen med banditter og blir deres leder. Denne posisjonen bruker hun til å ta hevn på sine overgripere og på den måten stiller hele det indiske kvinnesyn og kastesystem i relieff.

Lagaan: Once Upon a Time in India (Ashutosh Gowariker, 2001)

Laagan er et godt eksempel på at Bollywood i større grad enn før ser nødvendigheten av en god historie i tillegg til sine fargerike sang- og dansenummer. Her møter vi landsbyboerne som kneler



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag

Echoes of understanding

Z #2 1985: Gunvor Nelson intervjuet av René Bjerke | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2008: Norsk kort 2008 Årets anmelderstab i Grimstad har bestått av Dag Johan Haugerud, Øystein Steine [...]