Hou Hsiao-hsien – en “indirekte filmstil”
Hou Hsiao-hsien blir ofte omtalt som en av verdens største nålevende regissører, men det tok en stund før publikum – og kritikere – fikk grepet på de særpregede filmene hans. Til en viss grad handler dette om å tilegne seg nødvendig kunnskap om filmenes kulturelle og historiske kontekst. Men det handler også om å bli kjent med filmstilen hans – det vi kan kalle en “indirekte filmstil”.
Relatert
Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens “Three Times”
Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.
Den taiwanske nye bølgen
Z #1 2010: Den taiwanske nye bølgen er den mest interessante bølgen i det internasjonale filmlandskapet de [...] | kun utdrag
Filmens verdenskart
Z #2 2009: Trender i tysk, afrikansk, kinesisk, latinamerikansk, koreansk, thailandsk, taiwansk og rumensk film anno 2009.
Fra siste Z
Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm
Det siste tiårets japanske film er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur. Selv om undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene filmkritikerne elsker, så viser den japanske popkulturelle filmgalskapen en vitalitet og en filmkultur som blomstrer. | kun utdrag
Anime – Japans hemmelige våpen
Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur. | kun utdrag
Fenomenet Takashi Miike
Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen. | kun utdrag
Fra arkivet
Bill Forsyth: “Ingen kan være slem”
Z #4 1985: Her presenteres noen små dagboksbetraktninger av den skotske regissøren Bill Forsyth, [...] | kun utdrag
Sosialrealismen er død, leve sosialrealismen?
Z #5 1986: Ropene om internasjonalisering og kommersialisering har ikke stilnet, like fullt er det [...] | kun utdrag
Kroppen min: Jeg, meg selv og oss
Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag
Del på Twitter
Del på Facebook
