Slutten eller begynnelsen. 60 år på kino (i Alabama og ellers i verden)

Jonathan Rosenbaum er en av de store stjernene blant verdens filmkritikere. Den alltid inspirerende, engasjerende og særdeles lesbare filmskribenten var fast filmanmelder for avisa Chicago Reader fram til 2007, og han har i tillegg gitt ut en rekke bøker (blant annet Moving Places: A Life at the Movies og Essential Cinema). Du finner også navnet hans i bøker, filmtidskrifter, festival- og cinematekprogrammer og dvd-covere – han er trolig en av de mest siterte filmskribentene overhodet. Navnet hans er et kvalitetsstempel i en klasse for seg selv. «Han er en av de beste,» som den franske filmlegenden Jean-Luc Godard har sagt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2009 Bestill nummeret



Relatert

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag

Mørkets øyne – nå er det kritikerne som blir kritisert

Z #1 2002: «Mørkets øyne – Filmkritikk, vurdering og analyse» av Anne Gjelsvik. [...] | kun utdrag

Man tager en film

Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Weirdo, Psycho – en gjennomgang av Dressed to Kill

Arnstein Bjørkly "fotfølger" De Palmas stalker-film Dressed to Kill. | kun utdrag

De Palma-glimt I

Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi.

It has nothing to do with Satan, Mama

Om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).


Fra arkivet

Om forbilder og klubben i mitt hjerte

Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»

Og nå over til noe helt annet…

Drømmen om proteseguden. | kun utdrag

Samtalen, når alt faller sammen – intervju med Kajsa Næss

Z #3 2008: I kortfilmen Bygningsarbeidere – årets Gullstol-vinner i Grimstad – faller samfunnet [...] | kun utdrag