Slutten eller begynnelsen. 60 år på kino (i Alabama og ellers i verden)

Jonathan Rosenbaum er en av de store stjernene blant verdens filmkritikere. Den alltid inspirerende, engasjerende og særdeles lesbare filmskribenten var fast filmanmelder for avisa Chicago Reader fram til 2007, og han har i tillegg gitt ut en rekke bøker (blant annet Moving Places: A Life at the Movies og Essential Cinema). Du finner også navnet hans i bøker, filmtidskrifter, festival- og cinematekprogrammer og dvd-covere – han er trolig en av de mest siterte filmskribentene overhodet. Navnet hans er et kvalitetsstempel i en klasse for seg selv. «Han er en av de beste,» som den franske filmlegenden Jean-Luc Godard har sagt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2009 Bestill nummeret



Relatert

Hvilken filmkritikk trenger vi?

Z #2 1988: Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke [...] | kun utdrag

Å sjå filmen i si samtid

Z #2 2016: For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag

I følelsenes vold

Z #2 2016: Det tok et par år før jeg ble klar over hvor følelsesridd mitt forhold til film var. | kun utdrag


Fra siste Z

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.

Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren

Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring. | kun utdrag


Fra arkivet

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Noen filmpolitiske strategier

Z #4 1986: I denne artikkelen behandler Jan Erik Holst, leder for Statens Studiesenter for film, en del [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag