Slutten eller begynnelsen. 60 år på kino (i Alabama og ellers i verden)

Jonathan Rosenbaum er en av de store stjernene blant verdens filmkritikere. Den alltid inspirerende, engasjerende og særdeles lesbare filmskribenten var fast filmanmelder for avisa Chicago Reader fram til 2007, og han har i tillegg gitt ut en rekke bøker (blant annet Moving Places: A Life at the Movies og Essential Cinema). Du finner også navnet hans i bøker, filmtidskrifter, festival- og cinematekprogrammer og dvd-covere – han er trolig en av de mest siterte filmskribentene overhodet. Navnet hans er et kvalitetsstempel i en klasse for seg selv. «Han er en av de beste,» som den franske filmlegenden Jean-Luc Godard har sagt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2009 Bestill nummeret



Relatert

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag

Mørkets øyne – nå er det kritikerne som blir kritisert

Z #1 2002: «Mørkets øyne – Filmkritikk, vurdering og analyse» av Anne Gjelsvik. [...] | kun utdrag

Man tager en film

Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.


Fra arkivet

For et par dollar mer

Z #2 1985: Nedleggelsen av Kinoteket i Oslo var en kulturskandale. Enda verre er det at verken Oslo-kinoene, [...] | kun utdrag

Interaktiv film

Z #1 1996: Filmen som institusjon i den vestlige industrialiserte verden har endret seg dramatisk og har vært preget store svingninger opp til den hundreårsdagen som ble feiret i 1995. Hvis historiens gang kan leses som institusjonenes kamp mot hverandre, er det liten tvil om at filmen har tapt i kampen som den største og viktigste leverandør levende bilder.

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.