Fuglekikkere: verdensfilmens vei til norske kinoer

Snart kommer en stillfaren, nyansert og tragisk skildring av urbefolkningens pressede vilkår i Amazonas til en kino nær deg. En tilfeldighet at nettopp denne lille filmen har funnet veien til norske publikummere? Neppe.

Ingen vet nøyaktig hvor mange filmer som produseres i verden i løpet av et år. Men det er mange. Tusenvis. I dette mylderet av filmer finner rundt 230 veien til norske kinoer. Noen er gode. Mange er dårlige. Noen går godt. Mange går dårlig. Uten sammenheng forøvrig. Hva er det som avgjør hvilke filmer som velges ut og hvilke som aldri når norske kinosaler? La oss som eksempel følge reisen til den brasilianske filmen Fuglekikkere (Marco Bechis 2008).

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2009 Bestill nummeret



Relatert

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Kong er død, leve King Kong

Z #1 2006: King Kong er uten sidestykke det hollywoodskapte monsteret med størst gjennomslagskraft i [...]

Filmens verdenskart

Z #2 2009: Trender i tysk, afrikansk, kinesisk, latinamerikansk, koreansk, thailandsk, taiwansk og rumensk film anno 2009.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Fristill kjønnsrollene!

Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.

Den amerikanske filmdrømmen

Z #4 1999: Før skulle gutter lage band. Nå lager de film | kun utdrag

Sett gjennom 25 år

Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]