En magiker ved navn Hayao Miyazaki

Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. Han har lykkes med å forene et ufravikelig krav til kvalitet med en eventyrlig kommersiell suksess. Han klarte å gjøre en film om flyvende gris til den mest sette filmen i Japan i 1992, og hans Princess Mononoke ble i 1997 den best besøkte filmen i Japan gjennom tidene (inntil den kort etter ble rent i senk av Titanic). John Lasseter, visepresident i Pixar-studioet og hovedmannen bak den revolusjonerende digitale tegnefilmen Toy Story, forguder ham.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2009 Bestill nummeret



Relatert

Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki

Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.

Med ørkenvind i seilene

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Ferdaminne fra Portugal årene 2013 og 2014

Z #2 2018: Miguel Gomes' trilogi Arabian Nights I-III blander folkelivsskildring, kunstfilm og journalistikk, og er en kjærkommen bekreftelse på det politiske potensiale i fiksjonsfilm. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Have gun, will travel – and proud of it

Z #1 1999: Lara Croft er heltinnen fra dataspillene «Tomb Raider» og har fått en berømmelse få kvinner i levende live kan skryte av. Det er ikke så rart, hvis vi skal tro Jørgen Kirksæther. Lara har overskredet de fleste grensene for en fiktiv spillkarakter, og snart inntar damen også filmens verden.