En magiker ved navn Hayao Miyazaki
Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. Han har lykkes med å forene et ufravikelig krav til kvalitet med en eventyrlig kommersiell suksess. Han klarte å gjøre en film om flyvende gris til den mest sette filmen i Japan i 1992, og hans Princess Mononoke ble i 1997 den best besøkte filmen i Japan gjennom tidene (inntil den kort etter ble rent i senk av Titanic). John Lasseter, visepresident i Pixar-studioet og hovedmannen bak den revolusjonerende digitale tegnefilmen Toy Story, forguder ham.
TweetRelatert
Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki
Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.
Med ørkenvind i seilene
Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.
Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner
Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Z #2 2020: Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag
Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker
Z #2 1984: Film er ikke håndverk. Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok. Kritikken [...] | kun utdrag
Filmiske popkonserter
Z #4 2017: I sitt magnum opus Isles of Wonder; åpningsseremonien til de olympiske lekene i London 2012, viser Danny Boyle sin eksepsjonelle finfølelse for å sammenstille musikk og bevegelse. | kun utdrag