Taste of Fear – historien om Hammer Film

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret

Relatert

Med film som falske minner

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 2024: Jeg tilhører den generasjonen som vokste opp i det gamle Norge. Vi hadde ikke internett eller dataspill. I beste fall hadde vi en telefonboks i nærheten, for det var nemlig ikke vanlig å ha fasttelefon hjemme. Det var dyrt. | kun utdrag

Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket

Av Kaisa Waldenstrøm Breiland

Z #1 2016: Har norsk skrekkfilm en egen identitet? | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Av Atli Bjarnason

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Jeg, en androide

Av Nina Banggren

Z #1 2000: Hvor mye natur trenger man egentlig? | kun utdrag

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Et audiovisuelt rusmiddel

Av Bjørn Sverre Kristensen

Z #1 1989: Godfrey Reggios film Powaqqatsi ble av Arbeiderbladets filmanmelder Harald Kosltad avfeid som [...] | kun utdrag