Melodramaet, filmen, det moderne

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for det første som genrebetegnelse. I filmvitenskapelig sammenheng sikter en da helst til filmer som har vært særlig innrettet mot et kvinnelig publikum. Videre er melodrama, det melodramatiske, å forstå som en estetisk praksis som går på tvers av genre og medier. For i sin videste betydning henviser melodrama til en estetikk som fins i alt fra gamle westernfilmer til dagens såpeoperaer. Slik er det melodramatiske å forstå som en overgripende, tverrmedial modus. Det melodramatiske har imidlertid ikke bare med det estetiske feltet å gjøre. Det dreier seg også om en historisk spesifikk måte å tenke på, en moderne bevissthet eller sensibilitet

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

Melodramaet, filmen, det moderne

Z #4 2003: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og [...] | kun utdrag

Kvinnene som ser rødt

Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.

John Ford og westernfilmens fornyelse

Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Weirdo, Psycho – en gjennomgang av Dressed to Kill

Arnstein Bjørkly "fotfølger" De Palmas stalker-film Dressed to Kill. | kun utdrag

De Palma-glimt I

Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi.

It has nothing to do with Satan, Mama

Om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).


Fra arkivet

Taste of fear – historien om Hammer Film

Z #1 1994: Det er lenge siden den britiske filmindustrien gikk med økonomisk overskudd. Det mest suksessrike [...] | kun utdrag

Med fortellingen som utgangspunkt

Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag

Min barnekamp

Z #2 2014: De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag