Melodramaet, filmen, det moderne

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for det første som genrebetegnelse. I filmvitenskapelig sammenheng sikter en da helst til filmer som har vært særlig innrettet mot et kvinnelig publikum. Videre er melodrama, det melodramatiske, å forstå som en estetisk praksis som går på tvers av genre og medier. For i sin videste betydning henviser melodrama til en estetikk som fins i alt fra gamle westernfilmer til dagens såpeoperaer. Slik er det melodramatiske å forstå som en overgripende, tverrmedial modus. Det melodramatiske har imidlertid ikke bare med det estetiske feltet å gjøre. Det dreier seg også om en historisk spesifikk måte å tenke på, en moderne bevissthet eller sensibilitet

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

John Ford og westernfilmens fornyelse

Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som [...] | kun utdrag

De fryktinngytende bildene

Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere [...] | kun utdrag

Indianere i DDR – østtysk western under lupen

Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Festivaldokument – Norsk dokumentarfilm i Grimstad

Z #3 1993: Et tjuetalls filmer i det norske programmet ved årets kortfilmfestival hadde merkelappen [...] | kun utdrag

Å ÅPNE VERDEN – Norsk dokumentarfilm anno 2017

Z #3 2017: Hvilken rolle spiller dokumentarfilmen for vår evne til å observere verdenen vi lever i? Med utgangspunkt i de tolv norske dokumentarene som ble vist på årets Kortfilmfestival diskuterer Gunnar Iversen hvordan film kan bidra til å åpne verden for oss. | kun utdrag

Spillefilmdebutantene Eva Isaksen og Eva Dahr: Filmen forandret vårt liv!

Z #4 1985: Hvem drømmer ikke om en dag å bli oppringt av en pengesterk filmprodusent, som sier: «Her [...] | kun utdrag