Melodramaet, filmen, det moderne

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for det første som genrebetegnelse. I filmvitenskapelig sammenheng sikter en da helst til filmer som har vært særlig innrettet mot et kvinnelig publikum. Videre er melodrama, det melodramatiske, å forstå som en estetisk praksis som går på tvers av genre og medier. For i sin videste betydning henviser melodrama til en estetikk som fins i alt fra gamle westernfilmer til dagens såpeoperaer. Slik er det melodramatiske å forstå som en overgripende, tverrmedial modus. Det melodramatiske har imidlertid ikke bare med det estetiske feltet å gjøre. Det dreier seg også om en historisk spesifikk måte å tenke på, en moderne bevissthet eller sensibilitet

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret

Relatert

Melodramaet, filmen, det moderne

Av Tone Kristine Kolbjørnsen

Z #4 2003: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og [...] | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag

Kvinnene som ser rødt

Av Tonje Hardersen

Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.