Melodramaet, filmen, det moderne

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for det første som genrebetegnelse. I filmvitenskapelig sammenheng sikter en da helst til filmer som har vært særlig innrettet mot et kvinnelig publikum. Videre er melodrama, det melodramatiske, å forstå som en estetisk praksis som går på tvers av genre og medier. For i sin videste betydning henviser melodrama til en estetikk som fins i alt fra gamle westernfilmer til dagens såpeoperaer. Slik er det melodramatiske å forstå som en overgripende, tverrmedial modus. Det melodramatiske har imidlertid ikke bare med det estetiske feltet å gjøre. Det dreier seg også om en historisk spesifikk måte å tenke på, en moderne bevissthet eller sensibilitet

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

John Ford og westernfilmens fornyelse

Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som [...] | kun utdrag

De fryktinngytende bildene

Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere [...] | kun utdrag

Indianere i DDR – østtysk western under lupen

Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Final cut: Regissørenes kamp mot distribusjonsselskapene

Z #4 1983: Helt fra 1903 har distributører klippet enkelte filmer før de ble vist for publikum. Naturlig nok [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.

Z #2 2010: I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm. | kun utdrag