Melodramaet, filmen, det moderne

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

Termen ’melodrama’ brukes på ganske forskjellige måter og har hatt skiftende betydninger gjennom tidene. Melodrama brukes for det første som genrebetegnelse. I filmvitenskapelig sammenheng sikter en da helst til filmer som har vært særlig innrettet mot et kvinnelig publikum. Videre er melodrama, det melodramatiske, å forstå som en estetisk praksis som går på tvers av genre og medier. For i sin videste betydning henviser melodrama til en estetikk som fins i alt fra gamle westernfilmer til dagens såpeoperaer. Slik er det melodramatiske å forstå som en overgripende, tverrmedial modus. Det melodramatiske har imidlertid ikke bare med det estetiske feltet å gjøre. Det dreier seg også om en historisk spesifikk måte å tenke på, en moderne bevissthet eller sensibilitet

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

Melodramaet, filmen, det moderne

Z #4 2003: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og [...] | kun utdrag

Kvinnene som ser rødt

Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.

John Ford og westernfilmens fornyelse

Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag


Fra arkivet

Å se for seg fremtiden – intervju med Thomas Seeberg Torjussen

Z #4 2022: –  Det er lettere å ta en verden du kjenner og ødelegge den. Det er mye vanskeligere å bygge en verden som har blitt bedre. Manusforfatter og serieskaper Thomas Seeberg Torjussen forteller om fremtidsserien Kuppel 16.

Der originalen og klisjén møtes – Gjenkjennelsen i Twin Peaks

Z #1 1991: Er det mulig å være nyskapende innenfor en så forslitt genre som «såpeopera». David [...] | kun utdrag

Møter med Døden på Oslo S

Z #2 2014: Om møter med boka og Eva Isaksens filmatisering fra 1990. | kun utdrag