Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen

1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret på Belcher Islands nord i Hudson Bay for å drive geologisk kartlegging for et gruvefirma. Han var av firmaledelsen blitt utstyrt med et filmkamera, og da kartleggingen var ferdig ganske tidlig på vinteren, brukte han senvinteren og våren til å øve seg i å bruke filmkameraet. Motivene hentet han fra eskimoenes liv, og ved tilbakekomsten til sivilisasjonen hadde han med seg nærmere 17 timer med eksponert film. Noe av dette materialet redigerte han ned til en to timers «reisefilm». Da han skulle pakke ned negativet, fikk han slik sterk trang til en røyk. Røyk og nitratfilm går dårlig sammen: et halvt års filmarbeid eksploderte og Flaherty havnet på sykehuset med store brannskader. Og slik ble dokumentarfilmens første mesterverk født.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen

Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag

Et skinn av virkelighet

Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen

Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

Z #1 2016: I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Tati

Z #3 1983: Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, [...] | kun utdrag

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag