Å rette opp ei ære – intervju med Håvard Bustnes

Kinoversjonen av Blod og ære, filmen om opp- og nedturen til Ole Klemetsen si boksekarriere, fekk stor merksemd i Grimstad. den vart ein snakkis. Det vart snakka så mykje at OK raskt ville ha den opp på kino. Og no kjem Stavanger, Sandnes, Bergen og Trondheim etter. Ikkje verst for ein film som eigentleg er ein 58 minuttar lang tv-dokumentar. Og som eigentleg ikkje handlar om boksing.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2008 Bestill nummeret



Relatert

Alt om min venns onkel – intervju med Even Benestad

Z #3 2007: Even Benestad (33) ble sjuk av å lage film om sin far. Nå har han laget film om Thomas Robsahm [...] | kun utdrag

Intervju med Jonas Odell

Z #1 2009: Gullbjørnen, Gullbaggen, Goldfrapp og Franz Ferdinand. Selskapet hans FilmTecknarna planlegger å [...] | kun utdrag

The Dub. Intervju med Jan Gunnar Røise

Z #1 2009: - Det fine med dubbing er kjensla av å ha gjort ein god dags arbeid. Ein går i studio, gjer jobben og går heim. Få, om nokon, har dubba så mykje animasjonfilm dei siste åra som Jan Gunnar Røise.


Fra siste Z

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.


Fra arkivet

En tilsynelatende ubetydelig historie

Z #4 1985: Nicolas Roeg har i løpet av de siste 10 år befestet sin stilling som en av Storbritannias mest [...] | kun utdrag

Interaktiv film

Z #1 1996: Filmen som institusjon i den vestlige industrialiserte verden har endret seg dramatisk og har vært preget store svingninger opp til den hundreårsdagen som ble feiret i 1995. Hvis historiens gang kan leses som institusjonenes kamp mot hverandre, er det liten tvil om at filmen har tapt i kampen som den største og viktigste leverandør levende bilder.

Og alle var der… Norsk filmklubbforbund runder 25 år

Z #4 1993: Vi slår til med en smule nostalgi, og har avsatt spalteplass slik at prominente personer som har [...] | kun utdrag