Å fange tiden – norsk dokumentarfilm anno 2007

En interessant tendens i de siste årenes norske dokumentarfilm har vært en økt oppmerksomhet overfor internasjonale temaer og motiver. Den sterke intimiseringen er nå blitt supplert med en mer internasjonal orientering. De finansieringsproblemer norske dokumentarister med internasjonale prosjekter har hatt, har vist en svakhet ved norske støtteordninger, men dette har ikke hindret mange filmskapere i å gå ut i verden for å finne mennesker, steder – og historier å fortelle.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2007 Bestill nummeret

Relatert

Inn i sin tid – Norsk dokumentarfilm anno 2015

Av Gunnar Iversen

Z #3 2015: Gunnar Iversen har siden 2001 skrevet for Z om dokumentarfilmprogrammene ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Her ser han på årets trender. | kun utdrag

Øyeblikkets tyranni – Norsk dokumentarfilm anno 2005

Av Gunnar Iversen

Z #3 2005: Mye av dagens norske dokumentar er egentlig kun utvidete og forvokste reportasjer. De har [...]

Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014

Av Gunnar Iversen

Z #3 2014: Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Með allt á hreinu (On Top, Ágúst Guðmundsson, 1982)

Av Marianna Luthersdottir

Z #2 2014: Den islandske filmen Með allt á hreinu (On Top, Ágúst Guðmundsson, 1982) er ikke akkurat noen tradisjonell barne- eller familiefilm. Men da den hadde premiere i 1982 var det langt mellom de islandske filmene. Så enhver ny islandsk film ble, som regel og ikke som unntak, sett av nesten alle. Uansett hvilken aldersgruppe filmen ble markedsført mot. | kun utdrag