Levende bilder som historisk kilde

Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av fortid er fastholdt gjennom filmens og fjernsynets bilder. Likevel har disse medienes fiktive og faktiske bilder av fortiden i liten grad vært benyttet som historiske kilder. At et bilde sier mer enn tusen ord, er en sannhet med mange modifikasjoner. Men det er samtidig slik at levende bilder, som historisk kilde betraktet, vil kunne fortelle noe annet enn det skriftlige kilder kan.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Z #2 2014: Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Uavklart smykketyveri

Z #1 1991: Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos [...] | kun utdrag

Ninas filmer

Z #4 1999: Livet som amatørfilm. | kun utdrag