Levende bilder som historisk kilde
Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av fortid er fastholdt gjennom filmens og fjernsynets bilder. Likevel har disse medienes fiktive og faktiske bilder av fortiden i liten grad vært benyttet som historiske kilder. At et bilde sier mer enn tusen ord, er en sannhet med mange modifikasjoner. Men det er samtidig slik at levende bilder, som historisk kilde betraktet, vil kunne fortelle noe annet enn det skriftlige kilder kan.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning
Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag
Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders
Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag
En øredøvende pause
Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag
Fra arkivet
15 undervurderte par
Siste Z: 15 undervurderte komponist/regissørpar, noen mer kjente enn andre, i et spenn fra tradisjonelle Hollywood-variasjoner til mer alternative, internasjonale samarbeid. Listen er ikke rangert. | kun utdrag
«Blackout»: Glansbilder fra fortiden
Z #2 1986: Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor [...] | kun utdrag
Sangen forblir ikke den samme
Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag
