Levende bilder som historisk kilde

Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av fortid er fastholdt gjennom filmens og fjernsynets bilder. Likevel har disse medienes fiktive og faktiske bilder av fortiden i liten grad vært benyttet som historiske kilder. At et bilde sier mer enn tusen ord, er en sannhet med mange modifikasjoner. Men det er samtidig slik at levende bilder, som historisk kilde betraktet, vil kunne fortelle noe annet enn det skriftlige kilder kan.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2006 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

En time med Atom

Z #3 1990: Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 [...] | kun utdrag

«Filmmusikk er en intuitiv prosess mer enn en logisk». Intervju med Kaada

Z #2 2003: Musikeren og komponisten John Erik Kaada, eller bare Kaada, har i løpet av det siste året blitt [...] | kun utdrag

Frykt og avsky på Long Island – Hvor ble det egentlig av Hal Hartley?

Z #4 2005: På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske [...] | kun utdrag